Vår Frue kirke: middelalderkirken som er byens stue

En Mariakirke fra 1100-tallet – like ved Torvet

Vår Frue kirke ligger i Kongens gate 5, mellom det middelalderske gateløpet Vår Frue Strete og Kongens gate, like ved Torvet, byens midtpunkt. Koret og østre halvdel av skipet er middelalderens Mariakirke, oppført i siste halvdel av 1100-tallet, og kirken nevnes første gang i skriftlig kilde i 1206. Fra 1400-tallet av har den blitt omtalt som Vår Frue kirke.

Sammen med Nidarosdomen og Lade kirke er Vår Frue den eneste kirken fra middelalderens Trondheim som har overlevd fram til i dag. Byen hadde ni katolske sognekirker i middelalderen, og Vår Frue nevnes som sognekirke første gang i 1280. De middelalderske delene utgjør trolig den tredje største bevarte middelalderkirken i Norge.

På en grunnstein i kirken står en innskrift som i oversettelse lyder: «Den hellige Maria eier meg – Bjørn Sigvardsson gjorde meg». Skipet er med sin indre bredde på 15 meter det bredeste rommet man kjenner fra norsk middelalder, noe som kan tyde på at kirken hadde tre skip i middelalderen.

Branner, gjenoppbygging og byens ur

Trondheims bybranner har satt sine spor. Vår Frue kirke ble ødelagt av brann i 1531, 1598, 1651, 1681 og 1708 – men murverket var solid, og kirken ble gjenoppbygd hver gang. Etter bybrannen i 1681 ble skipet utvidet mot vest, og kirken fikk nytt tak over en innvendig tønnehvelving.

Vestre halvdel av skipet er fra 1600-tallet, og tårnet ble oppført i årene 1739–1742. Tårnet hadde opprinnelig flatt tak, men i 1779 ble tårnhjelm og spir oppsatt. Uret i tårnet har urskiver mot alle fire himmelretninger og fungerer som byens ur – én av klokkene slår hvert kvarter på dagtid. I tårnet henger tre store og to små kirkeklokker.

Slutten av 1100-tallet

Mariakirken (østre halvdel) oppføres; trolig den «yngre Mariakirken», etter at Harald Hardrådes kirke ble revet.

1206

Kirken nevnes første gang i skriftlig kilde.

1578

Korskirken rives; Vår Frue blir byens eneste kirke ved siden av Domkirken.

1681–1686

Bybrann; skipet utvides mot vest og kirken gjenføres med tønnehvelving.

1739–1742

Tårnet oppføres; spir og tårnhjelm kommer i 1779.

1882

Nygotisk forhall påbygges mot nord; vinduer endres.

2004–2007

Stor restaurering, finansiert med 25 millioner kroner fra stiftelser, legater, næringsliv og privatpersoner.

2007

Kirken tas i bruk som åpen sentrumskirke av Kirkens Bymisjon.

Hva du ser inni kirken

Altertavlen i barokk ble laget til Nidarosdomen i 1742–1744 av Heinrich Kühnmann, med malte felt av Johan Nicolai Schavenius og trefigurer av Jonas Granberg. Den ble overført til Vår Frue kirke i 1837. Prekestolen er fra 1771 – fjernet ved ombyggingen i 1882 og satt på plass igjen i 1959 – og galleriet prydes med veggmalerier av Simon Hoff.

Orgelet ble bygd i 1921–1922 av W. Sauer Orgelbau i Frankfurt an der Oder og var ved innvielsen landets største, med 53 stemmer på tre manualer og pedaler (eldre kilder oppgir 50). Kirken har også en betydelig samling kirkesølv: en middelalderkalk fra 1262, en tazza fra rundt 1600 som tilhørte Robert Cecil, den første jarlen av Salisbury, og et dåpsfat fra 1694.

Under kirken finnes et system av hvelvede gravkjellere fra 1600- og 1700-tallet, med mange kister fortsatt på plass. Den første kjente begravelsen inne i kirken var biskop Audun Raude Torbergsson av Hólar, gravlagt i 1322. Begravelser inne i kirker ble forbudt fra 1805.

Åpen kirke: gratis inngang, kaffe og varmestue

Siden 2007 har Kirkens Bymisjon drevet Vår Frue som en åpen omsorgskirke, på oppdrag fra Nidaros domkirke og Vår Frue menighet. Konseptet er enkelt: dørene står åpne store deler av uken hele året, kaffen er varm, og frivillige kirkeverter står klare. Du kan tenne lys, sitte stille, drikke kaffe eller te, eller søke ly. Inngangen er gratis – her er ingen billettsalg.

Kirken er innredet som hverdagskirke med lav terskel, og Kirkens Bymisjon har satt opp et alter av brostein på tvers av kirkerommet. Hver dag kl. 14.00 er det hverdagsbønn, og tirsdager kl. 14.00 holdes en kort hverdagsmesse med bibellesing, bønn, lystenning, nattverd og velsignelse. En søndag i måneden er det søndagsmesse kl. 14.00, etterfulgt av kaffe i kirken.

Servering og aktiviteter i uken

Gjennom uken serveres det varm mat, vafler, brødmat og torsdagssuppe, og kirken har varmestue i helgene. Åpningstidene og serveringstidene varierer med dagene, sesongen og enkelte arrangementer – sjekk kirkensbymisjon.no eller nidarosdomen.no for dagens oppsett før du drar.

Slik finner du fram

Kirken ligger i Kongens gate 5, rett ved Torvet, og er lett å få øye på takket være tårnet med de fire urskivene. Fra Trondheim S er det kort gange opp gjennom Midtbyen. Er du på byvandring, ligger både Stiftsgården i Munkegata og Erkebispegården med Riksregaliene like i nærheten.

Kirken brukes også som konsertlokale, og Kirkens Bymisjon tilbyr klokkespill som høres over det meste av Midtbyen – tjenesten koster 1000 kroner per oktober 2026; sjekk før du drar. Vil du oppleve mer av middelalderbyen, er det kort vei til Gamle Bybro med Lykkens portal og trehusgatene på Bakklandet. For bakgrunnen om byens utvikling fra 997, se Trondheims historie.