Gamle Bybro: Lykkens portal og byens mest fotograferte utsikt

Slik kommer du til Gamle Bybro

Gå sørover gjennom Midtbyen til du når slutten av Kjøpmannsgata, der gata møter bryggerekka langs Nidelva. Brua ligger rett foran deg, og på andre siden venter Bakklandet med trehusene og kafeene. Fra Torvet er det en gåtur på rundt fem minutter, og nærmeste busstopp er «Sentrum».

Brua er en del av det offentlige byrommet og er tilgjengelig hele året, døgnet rundt. Siden 2016 er den permanent stengt for all motorisert ferdsel, så du går trygt og rolig – også en travel sommerkveld.

Brua Cicignon bygde – og hvorfor den lå akkurat her

Etter bybrannen i 1681 fikk generalmajor Johan Caspar de Cicignon i oppdrag å planlegge Trondheim på nytt. Byplanen hans, med fem brede nord-sørgående og fem øst-vestgående gater, setter fortsatt rammen for Midtbyen – les mer om dette i historien om bybrannen og Cicignons byplan.

Den første bybrua ble anlagt ca. 1681 i forbindelse med byggingen av Kristiansten festning, og sto ferdig i 1685. Plasseringen var ikke tilfeldig: brua skulle kunne nås med kanoner fra festningen. Ifølge Adresseavisen ble den gamle middelalderbrua ved Elgeseter samtidig revet av strategiske grunner, slik at Cicignons bru ble den eneste over elva. Brua ble bekostet av kong Christian V, og på vestenden sto en byport fram til 1816.

I hver ende av brua sto det et vakt- og tollhus. Tollhuset på vestsiden finnes fortsatt og brukes i dag som barnehage. Vakt- og tollhuset på østsiden ble revet i 1824. Aksisehuset på Bakklandet krevde avgift av varer ført inn til byen over brua, og var i drift til 1824.

Dagens bru: Carl Adolf Dahls fagverksbro fra 1861

Cicignons trebru gjorde tjeneste i nesten 200 år. I 1860–61 ble dagens bru bygd, tegnet av stadsingeniør Carl Adolf Dahl (1828–1907). Det er en fagverksbro i tre med total lengde på 81 meter, lengste spenn 42 meter og seilingshøyde 8,4 meter. Hovedspennet hviler på kraftige steinkar, opprinnelig fundamentert på trepåler.

Brua ble utvidet i 1967 av hensyn til trafikken, og da ble hevemekanismen satt ut av funksjon. Hovedtrekkene i den opprinnelige utformingen er likevel i behold. Etter en forsterkning i 2010 rundet brua 150 år i 2011. Den er med i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, og fikk i 1992 Trondhjems Historiske Forenings plakett som et av byens verdifulle kulturminner – bronseplaketten sitter på en av stolpene i Lykkens portal.

Lykkens portal: fra «galger» til byens varemerke

De rødmalte portalene er det første du legger merke til. Opprinnelig var de ikke pynt: Mot vestsiden hadde brua to broklapper over et smalt seilingsløp, og heveanordningen hadde feste i de to høyreiste portalene. Lokalt ble heiseanordningene kalt «galgene» – før de fikk det mer poetiske navnet Lykkens portal. Portalene vitner ellers om sveitserstilens økende innflytelse i norsk arkitektur på 1800-tallet.

Navnet kommer fra kjærlighetsvalsen «Nidelven stille og vakker du er». Tradisjonen sier at tekstforfatteren Oskar Hoddø skrev teksten en natt sent i april 1940, mens han sto ved Gamle Bybro. Melodien er av Christian Christensen og Kjell Rian, og valsen er oversatt til flere språk.

Historien bak valsen er mørkere enn den romantiske tittelen antyder. Hoddø var motstandsmann under andre verdenskrig, og han og åtte andre motstandsmenn ble henrettet av nazistene på Kristiansten festning 17. november 1943.

Byens mest fotograferte utsikt

Fra brua og fra småparken Gamle Bybros plass på vestsiden ser du det klassiske Trondheim-motivet: de røde portalene i forgrunnen, Nidelva som glir stille under brua, og de fargerike bryggene på Bakklandet som gjorde Trondheim til handelsby. Med Nidarosdomen et steinkast unna er det lett å forstå hvorfor dette regnes som et av byens største kjennemerker og mest fotograferte motiver.

Gamle Bybros plass er en liten park mellom brua og bryggene i Kjøpmannsgata, med plantebed formet som en mandala, trær, benker og lekeutstyr. Herfra ser du både portalene, elva og bryggerekka på østsiden.

Brua er stengt for biler, så fotomiljøet er rolig. Mange av de beste bildene tas fra vestsiden av elva, med bryggene og Bakklandet i bakgrunnen, eller fra bryggerekka med brua og portalene i bildet.

Gå-rute: fra Midtbyen til Bakklandet

1. 0 min Torvet – start midt i byen og gå sørover gjennom Midtbyen.
2. 5 min Kjøpmannsgata – følg gata sørover til du ser bryggerekka og elva.
3. 7 min Gamle Bybros plass – småparken mellom brua og bryggene, med utsikt mot portalene og Bakklandet.
4. 10 min Gamle Bybro – gå over brua og stopp midtveis for utsikten oppover og nedover Nidelva.
5. 12 min Nedre Bakklandet – fortsett inn i brosteinsbelagte gater med mat, drikke og kunstgallerier. Bakklandsbrygga i Nedre Bakklandet 2 ligger kloss inntil bruas østre ende og trekker tidslinjen nesten 200 år tilbake – den ble blant annet brukt som sild- og fiskelager.

God å kombinere med

Brua er et naturlig ledd i en selvguidet byvandring gjennom Trondheim: fra Vår Frue kirke, Nidarosdomen og Erkebispegården i vest, via Munkegata og bryggerekka, over brua og oppover Bakklandet. I Brubakken like øst for brua finner du Trampe, verdens første sykkelheis, som tar deg videre oppover mot byen. Vil du se flere av byens hovedattraksjoner, har vi en oversikt over severdigheter i Trondheim. For en fyldig liste, se våre 35 ting å gjøre i Trondheim.

Den første bebyggelsen på Bakklandet kom midt på 1600-tallet, og bydelen er i dag like mye et sted å bo som et sted å besøke. Kafeene på Bakklandet og stien langs elva på begge sider gjør at du lett kan bruke en times tid ekstra her. Mange av opplevelsene her, som selve brua og parken, inngår også i våre tips til gratis opplevelser i Trondheim.