Stiftsgården: kongeboligen i Munkegata

Slik kommer du inn i Stiftsgården

Stiftsgården er kongebolig, og du kan bare komme inn sammen med en omviser. Publikumstilbudet drives av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, som har ansvar for omvisningene i sommersesongen.

I 2026 går det daglige omvisninger fra tirsdag 9. juni til og med søndag 16. august, med avgang hver hele time gjennom dagen – søndager starter første omvisning rundt middagstid. Omvisningen varer 45 minutter og er inkludert i inngangsbilletten. Merk at Visit Trondheim markedsfører «fra 1. juni», men NKIM er primærkilde, og de oppgir 9. juni som sesongstart i 2026.

Billettene kan kjøpes på nett eller ved inngangen fram til omvisningen starter. Maks 60 personer per timeslag, fordelt på to grupper à 30 med hver sin omviser. Omvisningene holdes på norsk og engelsk; grupper på tysk eller fransk kan bookes på forhånd via e-post til NKIM.

Praktiske regler du bør kjenne til

• Det er ikke tillatt å fotografere eller filme inne i bygningen, og mobiltelefonen må være avstengt under omvisningen.
• Barn under 12 år kan bare besøke Stiftsgården i følge med en voksen.
• Omvisningen går normalt over to etasjer med trapp imellom. Det finnes ingen heis, så rullestol og barnevogn er bare mulig i første etasje – men det er løfteplattform fra gatenivå.
• Klappstoler er tilgjengelige for alle som vil sitte underveis.
• Ved billettboden finnes en liten butikk med bøker og postkort, samt gratis låsbare garderobeskap og toaletter.

Gruppeomvisning med faktura krever skriftlig avtale på forhånd, og avbestilling må skje senest 48 timer før – ellers faktureres 100 prosent.

Et trepalé bygget for fru Schøller

Stiftsgården ble oppført 1774–1778 for geheimerådinne Cecilie Christine Schøller (1720–1786), en sentral skikkelse i Trondheims kulturelle blomstringstid på 1700-tallet. Arkitekten er ikke sikkert identifisert, men antas å være Schøllers fetter, admiral Christian Lerche (1712–93).

Anlegget er U-formet, med hovedfløy og to sidefløyer omkring en stor gårdsplass, bygget i laftet tømmer kledd med panel. Hovedfløyen har to etasjer og et høyt valmtak, og stilen beskrives som nyklassisistisk med preg av barokk og rokokko. Grunnflaten alene er på 1 150 kvadratmeter.

Størrelsen slår deg også i dag: ca. 140 værelser fordelt på rundt 4 000 kvadratmeter gulvflate, ifølge NKIM. Det kongelige hoffet oppgir mer forsiktig «over 100 rom» – tallene varierer altså med kilden, men alle er enige om at dette er et av de største trepaléene i Norden.

I hovedfløyens første etasje ligger syv selskapsrom på rad, og i midtpartiet finnes en stor sal på 113 kvadratmeter i begge etasjer. Rokokko-stukkarbeider og en rekke tapeter er bevart fra 1700-tallet, mens svært lite 1700-tallsmøblement finnes igjen – unntaket er to rokokkokomfyrer fra 1768. Møbleringen speiler heller ominnredningene til kroningene på 1800-tallet og i 1906.

Fra privat palé til kongebolig

I 1800 solgte Schøllers barnebarn Stie Tønsberg Schøller von Krogh gården til staten. Deretter fungerte bygningen vekselsvis som embetsbolig for stiftsamtmannen – Stiftoverretten holdt til der til 1842 – og som residens for kongefamilien ved besøk i byen.

Paleet ble istandsatt og møblert som kongelig residens til den planlagte kroningen av kong Oscar I og dronning Josephine på 1840-tallet. Denne kroningen ble imidlertid avlyst, ifølge tradisjonen fordi biskop Riddervold nektet å krone dronning Josefine, som var katolikk.

Det var først ved kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i 1906 at Stiftsgården fikk status som offisiell kongelig residens. Siden da har bygningen vært den norske kongefamiliens offisielle bolig i Trondheim, med en privatleilighet for kongefamilien – når den ikke er i bruk av kongehuset, er selskapsrommene åpne for publikum.

Stiftsgården eies av staten og forvaltes av Statsbygg, mens kongen har disposisjonsretten. At eier, forvalter, bruker og publikumstilbud er fordelt på fire ulike aktorer, forklarer hvorfor praktisk informasjon om bygningen er spredt over flere nettsider.

Kroningene og Munkegata som seremonigate

Stiftsgården har vært sentrum ved fire kroninger og to kongevelsignelser, fra 1818 til 1991. Kongeparet bodde her før prosesjonen ned Munkegata til Nidarosdomen – og plasseringen ved byens paradegate var, ifølge kongehuset, et bevisst maktsymbol allerede da fru Schøller reiste paléet.

1818

Kroning av Karl III Johan – Stiftsgården i bruk for første gang ved en kroning.

1860

Kroning av Karl IV (Karl XV).

1873

Kroning av Oscar II.

1906

Kroning av Haakon VII og dronning Maud – Stiftsgården blir offisiell kongebolig, og kroningen har satt varige spor i inventaret.

1958

Kongevelsignelse for Olav V, med Stiftsgården som senter.

1991

Kongevelsignelse for Harald V og dronning Sonja.

Les mer om tradisjonen i artikkelen om kroninger og signinger i Nidarosdomen. Bygningen har også huset store kongelige begivenheter i nyere tid: kong Harald og dronning Sonjas 60-årsdager i 1997, prinsesse Märtha Louises bryllup i 2002, statsbesøk fra Japans keiserpar i 2006 og kongeparets 25-årsjubileum i 2016.

Stiftsgårdsparken – gratisdelen av besøket

Bak anlegget ligger Stiftsgårdsparken, som opprinnelig var gårdens hage. Den var ifølge SNL en barokk-/rokokkohage tegnet av Johan Daniel Berlin, med oransjeri og lysthus, og ble rekonstruert til byens 1000-årsjubileum i 1997. Store deler ble skilt ut som offentlig park allerede i 1906.

I parken står Harald Wårviks statue av kong Olav V, avduket i 1997. Parken er åpen for alle og gir deg den eneste muligheten til å se anlegget fra flere sider uten billett – ta gjerne en runde her før eller etter omvisningen.

Stiftsgården i bybildet

Stiftsgården ligger på hjørnet av Munkegata og Dronningens gate, nord for Torvet i byens seremonielle hovedgate. Munkegata ble anlagt som en rett akse fra fjorden og opp mot Nidarosdomen, og Stiftsgården er det mest markante bygningstrekket langs gaten.

Alt i Midtbyen ligger innenfor gangavstand: fra Erkebispegården med Riksregaliene er det bare noen minutter, og både Gamle Bybro og Bakklandet er rundt ti minutter å gå. Vil du bygge en hel dag rundt sentrum, gir selvguidet byvandring eller oversikten over severdigheter i Trondheim deg et godt utgangspunkt.