Olavskirken: middelalderkirken under folkebiblioteket i Trondheim

Slik ser du ruinene

Ruinene ligger inne i Trondheim folkebibliotek, i det overbygde gårdsrommet mellom det gamle rådhuset og nybygget fra 1988. Fra brua i overgangen mellom de to bygningene har du oversikt over det rekonstruerte middelalderlandskapet rundt kirkeruinen. Sentralt i rommet står fire skjeletter som ble avdekket i januar 1989.

Du går inn enten fra Kongens gate eller fra Peter Egges plass, og følger gangarealet gjennom bygningen. Gangveien følger tilnærmet det sørlige gateløpet til middelalderens hovedgate Kaupmannastretet, som lengre nord sammenfaller med Krambugata. Du går altså bokstavelig talt gjennom middelalderbyens hovedgate.

Hva slags kirke var Olavskirken?

Olavskirken var en steinkirke i Trondheim, reist i løpet av 1100-tallet, trolig med en tidligere trekirke på samme sted. Tradisjonen sier at Olav Haraldssons lik ble ført i land ved Lona – en bukt i Nidelva der båter la til i middelalderen – etter Slaget på Stiklestad i 1030, og at Magnus den Gode reiste en trekirke på stedet. Bukten lå øst for dagens kryss Kongens gate/Kjøpmannsgata, men finnes ikke lenger.

Kirken var først sognekirke, og fra 1300-tallet klosterkirke for franciskanerne. Kirken og klosteret brant ned i bybrannen i 1531, og etter reformasjonen forfalt bygningen. Kirkegården ble nedlagt rundt 1600, kirkebygget ble solgt som privatbolig, og ruinene ble brukt som steinbrudd på 1600-tallet. I 1669 fikk byen bygningen som rådstue; den brant i bybrannen i 1681, og dagens gamle rådhus ble reist på 1700-tallet.

1030

Tradisjonen sier at Olav Haraldssons lik ble ført i land ved Lona; Magnus den Gode reiste senere en trekirke på stedet.

1100-tallet

Steinkirken fullføres – den kirken hvis fundamenter du ser i biblioteket i dag.

1300-tallet

Kirken blir klosterkirke for franciskanerne.

1531

Kirken og klosteret brenner ned i bybrannen; bygningen forfaller etterpå.

ca. 1600

Kirkegården nedlegges; bygningen selges og brukes senere som steinbrudd.

1706

Det gamle rådhuset reises på tomta over kirkeruinene.

1980-tallet

Utvidelsen av folkebiblioteket: hele tomta graves ut og dokumenteres – rundt 200.000 registrerte funn.

1988

Nytt bibliotekbygg åpner på Peter Egges plass, med ruinene eksponert i det overbygde gårdsrommet.

Hva arkeologene fant i 1989

I det som nå er bibliotekets atriumsgård, ble det i 1989 gravd ut en del av kirkens kirkegård. Her fant arkeologene 15 barn og unge og 14 voksne – åtte menn og seks kvinner – som hadde ligget relativt uforstyrret siden middelalderen. Gravene stammer fra kirkens tid som klosterkirke. Gravene fra den eldste fasen hadde samme retning som den senere steinkirken, noe som er tolket som at en tidligere trekirke hadde samme orientering.

Hele folkebibliotektomta regnes blant de største arkeologiske utgravningsfeltene i Skandinavia. Riksantikvarens utgravningskontor publiserte rapportene «Olavskyrkja: 8 fragment blir monument» (Ekroll, 1989) og «Skjelettene i biblioteket» (Sellevold, 1990). Funnene fra tomta oppbevares i dag ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Er det sikkert at dette er Olavskirken?

Kanskje ikke helt. Ruinene under det gamle rådhuset har lenge vært identifisert som Olavskirken, og bibliotekets egen historikk holder fast ved det. Men til tross for rikelige historiske kilder er den eksakte beliggenheten til Olavskirken usikker, og i senere år har flere fremmet teorien at Olavskirkens rester i stedet ligger under Sparebanken i Søndre gate – eller at ruinene i biblioteket kan være en annen middelalderkirke, for eksempel Gregoriuskirken.

Utgravninger bak folkebiblioteket fra 2015 skapte også debatt. Da fant arkeologene en hittil ukjent kirke med kirkegård, et steinalter, menneskelevninger og rester av et krusifiks. Noen mente dette kunne være Olav den helliges kirke – men NIKUs sluttrapport fra 2021 rokker ved den identifikasjonen: Bebyggelsen under «Kirke A» er datert til 1060, så kirken kan ikke være reist av Olav Haraldsson. I dag er det ifølge NIKU ikke mulig å identifisere Kirke A med sagaens Klemenskirke.

Åpningstider og praktisk info

Ruinene er synlige i bibliotekets åpningstider, og besøket er gratis. Åpningstidene varierer gjennom året og enkelte dager – sjekk bibliotekets offisielle åpningstider før du drar.

Biblioteket ligger i Trondheims kulturkvartal, ved krysset Kongens gate/Kjøpmannsgata, med inngang fra både Kongens gate og Peter Egges plass. Det er kort gangavstand fra hele Midtbyen; kommer du med kollektivtransport, finner du rutetider på atb.no. Bygningen består for øvrig av tre deler fra ulike epoker: det gamle rådhuset, Lorck-gården og nybygget fra 1988.

Middelalder-Trondheim på gateplan

Ruinene på biblioteket er bare ett av flere synlige middelalderspor i sentrum. Noen hundre meter unna ligger Erkebispegården ved Nidarosdomen, med egne ruiner og museum. Og selvsagt Nidarosdomen, Olav den helliges gravkirke og Norges viktigste middelalderbygning.

Vil du gå middelalderen i gatene, følg Krambugata – som altså er middelalderens Kaupmannastretet – og kombiner gjerne med en selvguidet byvandring gjennom byens tusen år. Hele bakgrunnen finner du i Trondheims historie, og flere stopp i oversikten over severdigheter i Trondheim.