Bryggene i Kjøpmannsgata: Trondheims elvehavn forklart

Hva er bryggene i Kjøpmannsgata?

Bryggene er rekken av trebygninger som står tett i tett langs østsiden av Nidelva, med fasade mot elva og Kjøpmannsgata på baksiden. De ble bygget som sjøboder og pakkhus, der kjøpmennene lastet og losset varer fra båter som la rett til kai. Fram til bryggene mot Kanalen i Fjordgata kom på 1700-tallet, var dette byens eneste havn.

Trondheim har fire slike rekker: Kjøpmannsgatebryggene, Bakklandsbryggene på andre siden av elva, og Fjordgate- og Sandgatebryggene mot Kanalhavnen. Sammen med elveløpet danner Kjøpmannsgatebryggene og Bakklandsbryggene det Riksantikvaren kaller en unik historisk elvehavnsituasjon i Norge, og området er definert som et kulturmiljø av nasjonal interesse. De fleste bryggene er dessuten vernet av Trondheim kommune etter plan- og bygningsloven.

Hvorfor står bryggene akkurat her?

Handelen langs elva er like gammel som byen. Kong Olav Tryggvason grunnla en kaupang på vestsiden av Nidelva i 997, anlagt mellom to viker der Kjøpmannsgata ligger i dag. Allerede i middelalderen ble det bygget brygger med grusterrasser og flettverksgjerder, slik at skipene kunne legge til. Det eldste skriftlige kildematerialet som omtaler bryggene er ifølge Byantikvaren Sverres saga: kong Sverre befestet Nidaros våren 1182 med pæleverk langs sjøen og elva «helt opp til bryggene».

Bryggerekken gjenspeiler middelalderens eiendomsgrenser. Eiendommene strakte seg i smale parseller fra elva og opp i byen, opprinnelig tvers over dagens Kjøpmannsgata og helt fram til Krambugata. Derfor ligger fortsatt alle bryggene med kortsiden – gavlen – mot elva: areal langs sjøen var byens knappeste ressurs. I gavlene sitter heiseanordninger, slik at varer kunne heises opp og tas inn i hvilken som helst etasje.

Brannene som formet rekken

Den katastrofale bybrannen i 1681 begynte i en brygge ved Nidelva – Henrich Hornemanns brygge – og ødela 90 prosent av byen. Brannen var eksplosjonsartet, trolig fordi det lå krutt lagret på loftene i bryggene. Les mer om brannen og omreguleringen i artikkelen om bybrannen i 1681 og Cicignons byplan.

I den nye byplanen ble Kjøpmannsgata et av de viktigste grepene: gatas vollen skulle fungere som festningsvoll mot øst, og bryggene ble skilt fra bebyggelsen med to gater i to plan med en samlet bredde på 60 alen. Poenget var brannsikkerhet – byens lagre skulle overleve hvis byen brant, og omvendt. Grepet fungerte i praksis: Ved brannene i 1708 og 1841 sto bryggene igjen mens byen brant.

De eldste bevarte bryggene i dag står langs elva mellom Gamle Bybro og Bakke bru, og er stort sett fra 1700-tallet. Mange brygger ble likevel revet og bygget opp igjen på 1800-tallet: nr. 51 i 1853, flere i 1857–58, og nr. 7 i 1872 – den siste som ble bygget på tradisjonelt vis med laft og bodinndeling. Bryggene mot Kanalen i Fjordgata og Sandgata ble opprinnelig oppført rundt 1750, men strøk med i branner; de som står der i dag, er fra 1800- og 1900-tallet.

Utsikten fra Gamle Bybro – og de andre vinklene

Den klassiske utsikten over bryggene har du fra Gamle Bybro, gjerne gjennom Lykkens portal. Her ser du hele rekken med gavl mot gavl, og øverst Beyer-bryggen med Nidarosdomen bak. Rekken, elva og domkirken i samme bilde har gjort dette til et av byens mest kjente motiver.

Vil du se bryggene fra en annen vinkel, går du over brua til Bakklandet og følger gangstien langs vestsiden av elva. Her ser du Kjøpmannsgatebryggene fra vannkanten, med Bakklandsbryggene – som i dag stort sett er boliger – rett overfor. Vil du oppleve elva på nærmere hold, er kajakk og padling på Nidelva en fin måte å se bryggene fra vannet på. Fra Ravnkloa og Kanalen ser du de yngste bryggene i Fjordgata og Sandgata, som peker ut mot fjorden. En selvguidet byvandring gjennom sentrum kan med fordel legge alle disse stoppene inn i samme rute.

Hva finnes inne i bryggene i dag?

Bryggene brukes ikke lenger til lagring, men mye av rekken er i aktiv bruk. I Kjøpmannsgata finner du i dag restauranter, kontorer, butikker og gallerier, mens bryggene på Bakklandet og mange av bryggene mot Kanalen nå er boliger.

Noen konkrete steder du kan gå inn i:

• Trondhjems Sjøfartsmuseum (Kjøpmannsgata 75) ligger i den gamle murbygningen på Krigsseilerplassen, vis-à-vis Hotel Royal Garden. Her får du selve sjøfartshistorien som bryggene var en del av. Voksenbillett koster kr 105 per oktober 2026, og billetten gir rabatt på Sverresborg museum – og omvendt gratis inngang innen en uke. Åpningstidene varierer med sesongen, så sjekk museets egne sider før du drar.
• Kjøpmannsgata Ung Kunst (K-U-K) i nr. 38 er et galleri og kunstarium med frivillig inngangsbillett. Åpningstidene varierer, så sjekk galleriets egne sider før du drar.
• Galleri SG i nr. 37 har utstillinger. Åpningstidene varierer med sesongen og enkelte dager, så sjekk galleriets egne sider før du drar.

Ellers huser rekken også skole, treningssenter og annen næringsvirksomhet – men flere brygger har også stått tomme i årevis med mangelfullt vedlikehold.

Bryggene som bygges opp igjen

De siste ti årene har rekken gjennomgått den største istandsettingen på lenge. Huitfeldtbrygga, den eldste av dem alle, sto tom i 40–50 år: fundamenteringen var kritisk dårlig, og den nordvestre delen helte rundt 1,5 meter mot elva. Etter et arbeid på nesten ti år skal istandsettingen stå ferdig vinteren 2025.

Kjøpmannsgata 15 ble istandsatt til moderne kontor i 2024–2025, etter å ha stått tom i nesten 50 år. Og Kjøpmannsgata 27, bygget som varemottak og lager og vurdert som kulturminne av nasjonal verdi, skal åpnes for allmennheten som arena for kultur og næring, med 700 000 kroner i støtte fra Kulturminnefondet.

Bakgrunnen er vitaliseringsprosjektet som kommunen, NIT, fylket og NTNU drev i 2015–2018, med blant annet Bryggerekka Bruktmarked på søndager og en ny trapp mellom øvre og nedre gate laget av arkitektstudenter. Prosjektet ble formelt avsluttet i 2018, men etterpå ble det etablert en årlig tilskuddspott til antikvarisk istandsetting: elleve brygger fikk tilskudd i perioden 2018–2023, med totalt 13 millioner kroner til prosjekter med samlede kostnader på minst 44 millioner. I 2025 tildeler Byantikvaren 2,2 millioner kroner, og ordningen er utvidet fra Kjøpmannsgata til også å gjelde de 24 verneverdige bryggene i Fjordgata.

Slik opplever du rekken best

Start ved Gamle Bybro og gå nedover langs elva på Kjøpmannsgata-siden. Da ser du både fasaden mot elva og gatas liv inne i bryggene, og du ender til slutt ved Kanalen og Ravnkloa. Gå turen over brua og tilbake langs Bakklandet, så har du sett alle de fire bryggerekkene på en og samme spasertur.

Rekka er gratis å se til enhver tid og i alle årstider. Vil du ha flere stopp i nærheten, finner du oversikten i severdighetene i Trondheim.