Erkebispegården: Nordens eldste profane bygning, riksregaliene og middelaldermuseet

Et slott ved siden av domkirken

Erkebispegården er et slottsanlegg i stein på 100 × 100 meter, plassert umiddelbart sør for Nidarosdomen. Det er Nordens eldste eksisterende profane steinbygning, med en bygningshistorie som spenner over mer enn 600 år – og regnes som et av de største middelalderbyggverkene i stein i Skandinavia.

Anlegget ble påbegynt i andre halvdel av 1100-tallet, trolig av erkebiskop Øystein Erlendsson fra 1161, i kjølvannet av opprettelsen av erkebispedømmet i 1153. Ifølge Riksantikvaren er hallen midt i nordfløyen eldste del, oppført ca. 1170–1188. Østhuset i samme fløy var erkebiskopens hall, reist fra ca. 1200 og ferdig omkring 1220 – den toløpstrappen opp til hallen er enestående i Norge.

Her satt altså mektige menn i over 350 år. Erkebispesetet i Nidaros omfattet Norge nord for Dovre, Island, Færøyene, Grønland, Orknøyene og Isle of Man, og innbyggerne betalte tiende – 10 prosent – til erkebiskopen. I alt har 27 erkebiskoper hatt sete her.

Fra erkebiskop til konge til militær lager

Erkebispegården var erkebiskopens bolig og administrative sentrum inntil reformasjonen i 1537. Norges siste erkebiskop, Olav Engelbrektsson, forsøkte å forsvare slottet – gården var allerede blitt påtent av danske tropper i 1532 – men flyktet i eksil. Erkebiskopen ble avsatt, og i 1556 ble gården residens for lensherren og kalt Kongsgården.

I 1614–1625 ble anlegget ombygget til renessanseslott, med blant annet malte draperier og jaktscener som fortsatt er bevart. Fra 1686 tok Hæren over, og nordfløyen tjente som militært magasin fram til utstillingsbruk fra 1930. Denne epoken satte spor: Feltartillerihuset ble reist 1753–1755 av stein fra ringmuren, og i 1968 åpnet Rustkammerets utstilling i Feltartillerifløyen – museet stammer fra våpensalen fra 1826 i Hallen i nordfløyen.

Brannen i 1983 og utgravningene som forandret alt

18. august 1983 brant to store militære magasinbygninger i tre ned til grunnen. De eldre steinbygningene holdt stand, men trebygningene rommet verdifulle samlinger fra Nidarosdomen, blant annet gjenstander fra kongegravene og original skulptur- og gipssamling.

Branntomta ble stedet for en av de største arkeologiske utgravningene i Norge noensinne: 1991–1995 jobbet 120 arkeologer fra 12 land på området, og resultatet ble rundt 160 000 funn og drøyt 100 hustufter. Det mest oppsiktsvekkende funnet var tre myntverksteder oppå hverandre – det best bevarte tilhørte erkebiskop Gaute Ivarsson og er det minste og nordligste myntverkstedet i verden, fortsatt stående slik det ble funnet.

En internasjonal arkitektkonkurranse i 1991–1992 ble vunnet av danske Simon Christensen, men etter et brudd ble Nils Henrik Eggen Arkitektkontor engasjert i 1994. De nye museumsbygningene i øst og sør (Bispefløyen og sørfløyen) stod ferdige til byjubileet i 1997. Bispefløyen rommer i dag Den norske kirkes nasjonale senter for liturgi, NTNU Senter for middelalderstudier og Øysteinsalen, brukt til møter, foredrag og konserter.

Riksregaliene: kronjuvelene i hvelvrommene

I hvelvrommene i vestfløyen (Vekthuset) ligger Riksregalieutstillingen, som åpnet i 2006 ved 100-års-markeringen for kroningen av kong Haakon og dronning Maud. Utstillingen forteller historien om Norge som monarki i over 1000 år.

De norske riksregaliene består av kongekronen, dronningkronen, arvefyrstekronen, kongens og dronningens rikseple og septer, rikssverdet, salvingshornet og riksbannerne – de fleste anskaffet til kong Carl Johans kroning i Nidarosdomen i 1818. Kongekronen er laget i Stockholm av gullsmed Olof Wihlborg, i 20 karat gull. Kronen er siden brukt ved flere kroninger og to signinger, sist ved signingen av kong Harald og dronning Sonja i 1991. Les mer om seremoniene i kroninger og signinger i Nidarosdomen.

Regaliene har en omflyttende historie: Carl Johan ønsket at de skulle oppbevares i Nidarosdomen, der de lå til 1825. Deretter fulgte regalierommet i Erkebispegården, Akershus festning og i nesten 150 år Norges Banks hvelv i Trondheim – uten offentlig visning, og tilsynelatende ukjent for den tyske okkupasjonsmakten under krigen. I 1988 kom regaliene tilbake til domkirken, og fra 2006 har de hatt permanent utstilling her. Vestfløyen er restaurert og ombygd som permanent visningssted og sikkerhetshvelv, med universell utforming.

Museet Erkebispegården: skulpturene og funnene

Museet Erkebispegården ligger i de nye fløyene fra 1997 og viser 120 skulpturer fra middelalderen, blant annet flere originale vestfrontskulpturer fra Nidarosdomen – de er tatt ned av været og erstattet med kopier på fasaden. Her finner du også de viktigste funnene fra utgravningene på 1990-tallet og modeller av gården i ulike perioder.

For de fleste er dette den mest overraskende delen av besøket: du står ansikt til ansikt med steinhoggere fra 1200-tallet, og du ser myntverkstedet slik arkeologene fant det.

Rustkammeret og Hjemmefrontmuseet

I vestfløyen holder også Rustkammeret, det militærhistoriske museet, til – med røtter tilbake til våpensalen fra 1826. I loftsetasjen i søndre halvdel av vestfløyen ligger Nordenfjeldske hjemmefrontmuseum, som forteller om motstandsarbeidet i Midt-Norge under okkupasjonen. Vil du ha mer av denne historien, bør du også lese om Trondheim under andre verdenskrig.

Billetter, priser og åpningstider

Inngangsbillett til Riksregaliene og Museet Erkebispegården koster 140 kroner for voksne og 70 kroner for 8–25-åringer; barn under 8 år går gratis. Den mest aktuelle er likevel fellesbilletten, som gjelder Nidarosdomen, Riksregaliene og Museet Erkebispegården: 260 kroner for voksne og 130 kroner for 8–25-åringer. Prisene er per oktober 2026 – sjekk før du drar. Billettene er gyldige hele dagen, og Nidarosdomen anbefaler alle å kjøpe i forkant.

Åpningstidene for Erkebispegården varierer med sesongen og enkelte dager, og de kan avvike fra domkirkens åpningstid. Sjekk nidarosdomen.no før du drar, siden både priser og åpningstider endrer seg.

Slik får du mest ut av besøket

Erkebispegården ligger i Kongsgårdsgata 2, et par minutters gange fra Vår Frue kirke og Gamle Bybro og Bakklandet, og alt er innenfor gangavstand fra sentrum. En naturlig dag er å kombinere domkirken og Erkebispegården om formiddagen, spise lunsj på Bakklandet og la ettermiddagen gå til Kristiansten festning.

Om sommeren arrangeres omvisningen «En tidsreise i Erkebispegården» i Borggården, som viser erkebiskopenes liv – inkludert den storslåtte Herresalen. Omvisning i Museet Erkebispegården bestilles via booking.ndr@nidarosdomen.no eller telefon 73 89 08 00. Besøkende med ledsagerbevis kan få refundert ledsagerens billett ved å kontakte ndrbutikk@nidarosdomen.no.

Hovedfløyen mot domkirken brukes fortsatt til representasjon – høytidelige mottakelser og middager – og i et av Vesthusets hvelvrom ble det innredet et kapell i 1997. Erkebispegården er jevnlig brukt av Den norske kirke og er også arena for Olavsfestdagene. Like i nærheten ligger også Olavskirkens ruiner, middelalderkirken under folkebiblioteket. Vil du plassere bygningen i den store sammenhengen, er Trondheims historie fra 997 til i dag et godt utgangspunkt.