Torvet i Trondheim: Olav Tryggvason-støtten, soluret og byens midtpunkt

Byens midtpunkt siden 1681

Torvet ligger der de to brede hovedgatene Munkegata og Kongens gate krysser hverandre, og er Norges største barokke torg. Plassen ble anlagt etter den katastrofale bybrannen i 1681, som la store deler av Trondheim i aske, og ble sentrum i Johan Caspar de Cicignons nye byplan. Cicignon tegnet brede gater som skulle hindre brann i å spre seg mellom trehusene, og Munkegata ble lagt som en hovedakse mellom Nidarosdomen og Munkholmen – med Torvet som midtpunkt.

Står du på plassen i dag, ser du fortsatt denne aksen: snur du deg mot sør, ser du Nidarosdomen i enden av Munkegata. Torgkvadratet er 107 ganger 107 meter, med et karakteristisk innsnitt i hvert hjørne. Plassen var opprinnelig dimensjonert for en befolkning på rundt 5000 mennesker – Cicignon hadde romslige mål for en by som den gang var langt mindre.

Trondheim har hatt torg og markedsplass siden begynnelsen av 1100-tallet. Ifølge Snorre fantes det markedsplass tidlig på 1200-tallet, men beliggenheten er ikke klarlagt – det er altså ikke sikkert at handelen den gang foregikk der dagens Torvet ligger.

Olav Tryggvason-støtten: 18 meter med byens grunnlegger på toppen

Midt på Torvet står byens mest kjente monument: en 14,5 meter høy søyle med statuen av Olav Tryggvason, byens grunnlegger og Norges konge 995–1000. Totalt er minnesmerket 18 meter høyt. Statuen er utformet av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879–1965) og var vinnerbidraget i en konkurranse administrert av Trondheim kommune. Gaven kom fra grosserer Dyre Halse (1854–1934).

Støtten ble avduket 18. september 1921 av kong Haakon – dagen etter åpningen av Dovrebanen. Merk at enkelte kilder, deriblant kommunens egen parksiden, oppgir at statuen er fra 1928. Det er feil: både SNL og Visit Trondheim bekrefter avdukningsdatoen 18. september 1921, som er best belagt.

Kongen er framstilt som en idealisert vikinghøvding i ringbrynje og hjelm, med senket sverd i den ene hånden og en korsprydet rikseple i den andre. Ved føttene hans ligger et avhugget hode sammen med en hammer – tolket som gudebildet av guden Tor med hammeren Mjølner, som symbol på kongens seier over hedendommen.

Soluret og vannuret: to klokker i én statue

Støtten er ikke bare et monument – den er også et ur. Til 900-årsjubileet for sankt Olav og Trøndelagsutstillingen i 1930 ble det anlagt et solur i bakken rundt monumentet, der skyggen av den 14,5 meter høye søyla fungerer som viser. Samtidig fikk plassen sin runde form med kompassrose, og i mange år var Torvet en rundkjøring med biltrafikk – helt til den ble stengt for trafikk i 2013.

Sokkelen rundt statuen er dessuten utformet som et «vannur»: vannet renner ut i små bekker på klokkeslettene tre, seks, ni og tolv, mens fontenespruter markerer timeslagene. Om vannuret er i drift for tiden, ser du det på stedet – soluret i bakken ble i hvert fall bevart da plassen ble oppgradert.

Nye Torvet: ferdig sommeren 2020

Torvet ble oppgradert i perioden 2017–2020, og det nye Torvet sto ferdig sommeren 2020. Plassen fikk solid natursteinsdekke, nye sitteplasser og vegetasjon, mens statuen, kompassrosen og soluret fra 1930 ble bevart. I alt står det 25 store granittmøbler på plassen – og i ti av dem er det plassert skulpturer. Å finne alle ti er en grei aktivitet hvis du er der med barn.

Plassen er universelt utformet, med rullevennlig dekke og varme i dekket i ganglinjene om vinteren. Det finnes også offentlig toalett på plassen.

Hva du ellers ser på plassen

Rundt monumentet er det flere kunstverk verdt å legge merke til:

• Torgkona Go’dagen – statuen av Tone Thiis Schjetne står ved vestveggen av Hornemansgården og minner om torgets lange historie som markedsplass.
• Watermusic – en fonteneskulptur plassert i basseng i nordøstre kvadrant av plassen.
• Torvscenen – plassen har egen scene som frivillige lag og organisasjoner kan bruke gratis, etter søknad.

En kuriositet fra historien: Ilalinja-trikken, opprettet i 1901, gikk opprinnelig rett over Torvet og Munkegata – skinnene gikk tvers gjennom solurmosaikken. I 1961 ble traseen av estetiske grunner flyttet til Prinsens gate.

Arrangementene gjennom året

Torvet er byens store folkeplass, og det er ikke uvanlig at 15 000 til 20 000 mennesker er samlet der ved større konserter. Under 17. mai-feeringen i Trondheim er plassen et naturlig samlingspunkt i forbindelse med barnetoget. Noen arrangementer går igjen hvert år:

Nøyaktige datoer varierer fra år til år – sjekk Visit Trondheim eller arrangørenes egne sider før du drar.

Rundt Torvet: hva som ligger rett ved siden av

I kvartalet ved plassen ligger kjøpesenteret Trondheim Torg i Kongens gate 9, med butikker, Rema 1000 og en informasjonsskrank som også fungerer som turistinformasjon og selger billetter til konserter og arrangementer via Ticketmaster. Åpningstidene til senteret og butikkene varierer – sjekk Trondheim Torgs egne sider før du drar. Like ved ligger Vår Frue kirke, like bak Hornemansgården.

Fra Torvet har du kort vei til det meste av Midtbyen: Stiftsgården ligger oppover Munkegata mot Nidarosdomen, Gamle Bybro og Bakklandet ligger noen minutter mot øst, og Kristiansten festning ser du oppe på haugen. Se oversikten over severdigheter i Trondheim for mer.

Slik kommer du dit

Torvet ligger midt i Midtbyen, og du er der på få minutter til fots uansett hvor i sentrum du starter. Nærmeste busstopp er Kongens gate og Prinsens gate. Parkering er gateparkering i Midtbyen – er du ute etter plass, er kollektiv eller gåavstand enklere løsning.