Trondheim under andre verdenskrig: Dora, Rinnan og okkupasjonen

9. april 1940: Trondheim okkuperes nesten uten skudd

Tidlig om morgenen 9. april 1940 marsjerte tyske soldater gjennom Trondheims gater. Byen ble tatt med minimal motstand, og fra første stund var den mer enn bare en erobret by: Tyskerne planla Trondheim som et «Stützpunkt 1. Ordnung» – hovedstøttepunkt for Kriegsmarine – og på sikt Tysklands fremste flåtebase.

Valget var ikke tilfeldig. Trondheimsfjorden gir dyp, isfritt vann med adgang til Nord-Atlanteren, og byen ligger midtveis på den lange norske kysten. Slagskipene Scharnhorst og Gneisenau og den tunge krysseren Admiral Hipper fikk Trondheim som hjemmebase og opererte mot allierte skip i Norskehavet og Nord-Atlanteren.

Okkupasjonsårene er et av de tyngste kapitlene i historien om byen fra 997 til i dag – men langt fra det eneste som har formet Trondheim.

Planen om en tysk marinehovedstad ved Gaula

De tyske ambisjonene gikk utover den eksisterende byen. Okkupasjonsmakten planla et helt nytt Trondheim med plass til 250.000 tyskere ved utløpet av Gaula, øst for dagens byområde. Trondheim skulle bli hovedsete for krigsmarinen i nord, med havn, verft og boliger for en stor tysk befolkning.

Planen ble det aldri noe av, men den forklarer hvorfor tyskerne investerte så enormt i området rundt Trondheimsfjorden: bunkere og brakker, flyplasser og havner, luftvern og radar, kasinoer og kinoer. Etter krigen ble de tre viktigste anleggene – ubåtbasen Dora, Lade flyplass og Persaunet leir – overtatt og gitt nye funksjoner i gjenreisningen, snarere enn revet. Først etter årtusenskiftet ble flere av de tyske forsvarsverkene rundt fjorden fredet, i takt med nye idealer i kulturminnepolitikken.

Dora: ubåtbunkeren på Nyhavna

Det mest synlige minnet etter krigen står fortsatt på Nyhavna: de to massive ubåtbunkerne Dora I og Dora II. Kriegsmarinewerft Drontheim ble formelt opprettet på Nyhavna i august 1940, og omorganisert til Kriegsmarine-Arsenal i 1943.

Dora I er med sine 16,8 mål grunnflate den største bunkeren, med vegger rundt tre meter tykke og et tak på tre og en halv meter armert betong. Bunkeren kunne lukkes hermetisk som en festning ved angrep. Byggingen var et av Organisation Todts første anlegg i Norge, og arbeidet ble utført av tvangsutskrevet arbeidskraft fra Polen, Tsjekkoslovakia, Nederland og Danmark.

Fra 1943 var Dora operasjonsbase for den tyske 13. ubåtflotiljen, satt opp i Trondheim med ubåter av typene VII C og VII C41. Flotiljen opererte i Nordishavet og Karahavet, og de viktigste målene var de alliertes Murmansk-konvoier til Sovjetunionen.

Bombene som traff – og de som ikke gjorde det

Ja, Trondheim ble bombet under krigen. Fire dager etter at Dora I var operativ, lettet 309 amerikanske bombefly fra Storbritannia; 41 satte kurs mot Nyhavna og slapp 316 bomber. Åtte norske sivile og 31 tyskere mistet livet i angrepet 24. juli 1943.

Det som kunne blitt en katastrofe, skjedde imidlertid aldri. I november 1944 var et nytt og langt større bombeangrep planlagt med 171 tunge bombefly, men lavt skydekke og tysk røyklegging fikk flyene til å snu rundt 20 minutter før de nådde fram. Ifølge kart over bombemålene ville det ikke vært mye igjen av trehusbyen Trondheim hvis angrepet hadde gått inn. At Bakklandet og resten av trehusbebyggelsen fra Cicignons tid fortsatt står, skyldes altså i stor grad været den dagen.

Rinnanbanden: terrorapparatet i Midt-Norge

Den mørkeste siden av okkupasjonen i Trøndelag var Rinnanbanden – en gruppe underlagt tysk sikkerhetstjeneste (SD), ledet av nordmannen Henry Rinnan med dekknavnet «Lola». Banden ble etablert på tysk forespørsel i 191941 og drev etterretning, infiltrasjon og provokasjonsvirksomhet mot den norske motstandsbevegelsen frem til krigens slutt 8. mai 1945.

Metoden ble kalt «det negative spillet»: Banden lot som om de organiserte motstandsarbeid, vervet folk og avslørte dem deretter for tyskerne. Bak Rinnan sto tysk Sipo i Trondheim og militæretterretningen Abwehrnebenstelle Drontheim, og metoden var godkjent av Gerhard Flesch, sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet i Trondheim. Rinnan infiltrerte blant annet Milorg i Molde i august 1942.

Regnskapet er brutalt: Rundt tusen nordmenn ble arrestert som følge av bandens virksomhet, flere hundre ble torturert, og over 80 mennesker ble drept. Banden hadde i overkant av 60 medlemmer i løpet av krigen, deriblant et titalls kvinner. Nestkommanderende Ivar Grande ble likvidert av hjemmefronten under krigen.

Bandeklosteret i Jonsvannsveien 46

Fra september 1943 hadde Rinnanbanden tilholdssted i Jonsvannsveien 46, et hus bygget i 1932 på en tomt professor Ralph Tambs Lyche hadde kjøpt – kona drev barnehage i kjelleren før tyskerne rekvirerte huset. Høsten 1944 innredet Rinnan en bar i kjelleren, kalt «Bandeklosteret», med celler og torturkammer. Flere mennesker ble slått i hjel under tortur der inne.

Natten mellom 7. og 8. mai 1945 var det et siste møte mellom Rinnan og de tyske offiserene Gemmecke og Flesch i Nyveien 23. Rinnan fikk 80.000 kroner og ordre om å flykte til Verdalsfjellene med to fanger. Han kom seg ikke unna.

Rettsoppgjøret

Rinnan ble dømt i Trondheim tinghus sammen med 29 assistenter, i en rettssak som startet 30. april 1946. Ti bandemedlemmer, deriblant Henry Rinnan selv, ble dømt til døden og henrettet. Enkelte fikk dødsdommene redusert til livsvarig fengsel i Høyesterett.

Hvor ser du sporene i dag?

• Dora I (Nyhavna): I privat eie som «Kulturbunker Dora». Rundt 99 prosent av arealet er i bruk som lagring og kontor – Statsarkivet i Trondheim, byarkiv, museumsmagasiner, kunstnere, datahaller, lager for Nidar og en bowlinghall. Bunkeren er delvis fredet av byantikvaren og trolig den eneste gjenværende ubåtbunkeren i Norge i opprinnelig stand.
• Dora II (Nyhavna): Fremstår som en ruin, disponeres av Trondheim havn og er midlertidig vernet. Du kan se den utenfra fra havneområdet.
• Nyhavna ellers: Havnebasseng V og VI var sentrum i den tyske ubåtvirksomheten, og området bærer fortsatt preg av krigsårenes bygninger.
• Kristiansten festning: Festningen over byen er et godt utgangspunkt for å se okkupasjonens spor i bybildet – og utsikten er gratis.

Kapitulasjonen og arven etter krigen

Ved kapitulasjonen i 1945 var 870 av 1200 tyske ubåter senket; 213 av disse hadde tjenestegjort i Norge, hvorav 110 gikk tapt. Overgivelsen av Kriegsmarine i Trondheim gikk rolig for seg, og det norske sjøforsvaret overtok hele marinebasen høsten 1945.

Okkupasjonsårene satte varige fysiske spor i byen – fra betongbunkeren på Nyhavna til gatenavn og minnesmerker. Vil du gå dypere, er byens historieoversikt et godt utgangspunkt.