Olav Tryggvason: kongen som grunnla Nidaros – ifølge sagaene

Hvem var Olav Tryggvason?

Olav Tryggvason var konge i Norge i bare fem år, fra rundt 995 til 1000, men han har fått en helt sentral plass i norsk historiefortelling – som krigerkonge, kristningskonge og grunnlegger av byen som i dag heter Trondheim. Ifølge sagaene var han oldebarnet til Harald Hårfagre, og han tilbrakte mesteparten av livet i utlandet før han ble konge.

Det er viktig å vite én ting med en gang: alt vi «vet» om Olav, kommer fra kongesagaene som ble skrevet på 1100- og 1200-tallet – altså 150 til 250 år etter at han døde. Store norske leksikon slår fast at det som står om ham i sagaene, er beheftet med en uvanlig grad av usikkerhet, og at det er så godt som umulig å bedømme hva han historisk egentlig betydde i sine fem år som konge. Sagaenes heltefortelling og den historiske virkeligheten er to forskjellige ting.

Fra vikingtokt til kongemakt i Trøndelag

Olav ble født en gang rundt midten av 960-årene – kildene varierer mellom omtrent 963 og 968, og det eksakte fødselsåret er usikkert. Som ung deltok han på vikingtokt, særlig i England i 990-årene, og han skal ha samlet store rikdommer underveis. Han ble døpt i England i 995, og samme år dro han med hærfolk og rikt gods til Trøndelag, som da var i opprør mot Håkon jarl.

Etter mordet på Håkon jarl ble Olav tatt til konge på Øreting – tinget ved Ørin ved dagens Ørlandet, der trønderne tradisjonelt hyldet kongene. Med det hadde han både makten over Trøndelag og en legitim kongetittel. Han var den første norske kongen som laget egen mynt: sølvpenninger med kongshode og septer, trolig preget av den engelske myntmesteren Godwine, som Olav hadde med seg hjem til Norge i 995.

Kristningskongen som brukte tvang

Olav regnes som en av de tre kongene som innførte kristendommen i Norge, sammen med Håkon den gode og Olav den hellige. Men kristendommen var allerede forholdsvis utbredt i Viken og på deler av Vestlandet før Olav ble konge – han var ikke den som brakte troen til landet, men den som drev den gjennom med makt. Ifølge sagaene kristnet han Norge med tvang innenfor sitt rike, og han skal også ha kristnet Island.

Den norske kirken anser ham som sin grunnlegger, og han nevnes som kirkegrunnlegger på Moster i Sunnhordland. Samtidig er bildet av ham som misjonshelt skapt av sagaskriverne som kom etterpå. Vil du lese mer om arven etter den andre kristningskongen, som fikk langt større betydning for byen, se artikkelen om Olav den hellige.

Grunnleggelsen av Nidaros i 997 – ifølge Snorre

Snorre Sturlason skildrer grunnleggelsen slik i Heimskringla: «Kong Olav for med hæren sin ut til Nidaros. Da lot han reise hus der på bredden av Nidelven og bestemte at det skulle være kjøpstad der. Han gav mennene tomter til å sette opp hus, og han lot bygge kongsgård opp fra Skipakrok.»

Stedet het først Kaupangen – markedsplassen – og ble etter hvert kalt «kaupangen i Nidaros», altså byen ved utløpet av Nid (Nidelva). Du kan lese mer om navnene i artikkelen om navnestriden mellom Nidaros, Trondhjem og Trondheim.

Hva arkeologien faktisk viser

Her kommer den store nyansen som de fleste grunnleggelsesfortellinger glipper: det fantes aktivitet ved Nidelvas munning lenge før Olav. Ved ei bukt i elva – trolig Skipakrok, som Snorre nevner – er det gjort funn etter båtstøer, små boder og tomtegrenser som viser aktivitet på Nidarneset i mange tiår før tusenårsskiftet. Nye arkeologiske undersøkelser tyder på at det eksisterte et parsellsystem der allerede rundt 30 år før 997.

I perioden 960–980, under styringstiden til Håkon jarl, finner man de første sporene etter helårsbosetning ved elva. Og det kan være ladejarlene – høvdingætta med sete på Ladegården – som kontrollerte havna og parsellerte ut de første små tomtene, ikke Olav. Se gjerne Lade gård og Lade kirke for mer om jarlesetet ved fjorden.

Utgravningene av Klemenskirken i 2015–2017 tyder på at det kan ha foregått handel der allerede før Olavs tid, og at de eldste sporene av en kirke kan gå tilbake til før år 1000. Om Olav Tryggvason i det hele tatt spilte noen rolle for byutviklingen, er uvisst.

Kaupang eller kjøpstad – Snorre skilte selv

Interessant nok var Snorre selv mer presis enn mange senere fortellinger. Han skrev: «På samme sted lot Olav Tryggvason gjøre caupan, men Olav den hellige reiste kjøpstaden.» Med det mente han at det var Olav Haraldsson – Olav den hellige – som sto for den egentlige bydannelsen. Tidlig i styringstiden sin, fra 1016, bygde Olav Haraldsson en befestet kongsgård ved elvehamna og Klementskirken, og han merket opp tomter til gårder som han skjenket til bønder og andre som ville bygge hus.

Nidaros ser likevel ut til å ha blitt etablert som en viktig kjøpstad og et kongelig støttepunkt under Olav Tryggvason. Grunnleggelsen var del av en større trend: bygrunnleggelser og utmynting skjedde i hele Skandinavia på slutten av 990-tallet. Nidaros var ikke et isolert eventyr, men en del av et mønster. Olav kan dessuten ha forsøkt å fremme og kontrollere handelen langs kysten og eksporten til kontinentet og De britiske øyer.

Hvorfor akkurat Nidarneset?

Beliggenheten var strategisk god. Nidelva slynget seg mot fjorden og skapte en halvøy som var lett å forsvare – elva var et naturlig forsvarsverk mot landangrep, og elveløpet ga ly for skipene. Samtidig ga munningen kontroll over trafikken inn og ut av Trondheimsfjorden. Vil du se hvordan stedet utviklet seg videre, har vi en tidslinje for Trondheims historie fra 997 til i dag.

Slaget ved Svolder: slutten i år 1000

Olav Tryggvason falt i slaget ved Svolder omkring år 1000, slått av en allianse av tre mektige motstandere: danskekongen Svein Tjugeskjegg, den svenske kongen Olof Skötkonung og ladejarlen Eirik Håkonsson. Det var et stort sjøslag der Olavs flåte møtte de tre kongenes samlede styrker.

Også her er kildene tynne. Det finnes få samtidige kilder til slaget – først og fremst minnediktet om Olav av skalden Hallfred Vandrådeskald. At slaget fant sted, og at Olav tapte det, er rimelig sikkert; detaljene om hvordan han døde, er sagaenes dramatikk, ikke dokumentert historie.

Statuen på Torvet: byens mest synlige konge

Det mest konkrete minnet etter Olav Tryggvason i dag står midt i byen: Wilhelm Rasmussens statue av kongen, på en høy søyle på Torvet, byens sentrale møtepunkt. Statuen ble avduket for rundt hundre år siden, og den troner fortsatt over torget – gratis og tilgjengelig døgnet rundt, hele året. Han er også avbildet på vestfronten av Nidarosdomen.

Sagaens helt eller historiens usikkerhet?

Olav Tryggvason har fått en spesiell plass blant de norske vikingtidskongene som krigerkonge og helteskikkelse. Men det er verdt å huske at denne helten ble skapt av sagaskriverne lenge etter hans død – og at de hadde egne grunner til å gjøre ham stor. Den historiske Olav er i praksis utilgjengelig for oss; det vi kan si med sikkerhet, er at en konge med det navnet regjerte i fem år, preget mynt og satte spor etter seg ved Nidelva.

Byen han er knyttet til, vokste uansett videre: i 1075 skrev Adam av Bremen at «hovedstaden til nordmennene er Trondemnis som nå er prydet med kirker og blir besøkt av en mengde folk». Da var kaupangen blitt bispesete. Om byens senere rolle som maktsentrum, kan du lese mer i artikkelen om hvorvidt Trondheim var Norges hovedstad. Resten av den historien – fra Olav den hellige og slaget på Stiklestad til byggingen av Nidarosdomen – finner du under historie-seksjonen vår.