Lade gård og Lade kirke: jarlesetet ved fjorden

Lade: gården som var et rikes tyngdepunkt

Få gårder i Norge bærer så mye historie som Lade. I vikingtiden var dette setet for ladejarlene – egentlig «jarlene av Strinda» – og gården var et maktsentrum som i perioder styrte det meste av Norge, om enn med jarls navn. Lade regnes som antagelig Midt-Norges mest kjente gård fra historiske kilder, med sin markerte beliggenhet på en høyderygg med utsikt over Trondheimsfjorden.

Du finner stedet på Ladehalvøya, øst for sentrum. I dag er det to hovedattraksjoner: den klassisistiske gårdsplassen fra 1811, som du kan se utenfra, og middelalderkirken like ved. Historien mellom dem spenner over mer enn tusen år, og du kan lese mer i oversikten over Trondheims historie fra 997 til i dag.

Ladejarlene: fem generasjoner med makt

Ætten satt på Lade i fem generasjoner, fra Håkon Grjotgardsson (sist på 800-tallet) til Håkon Eiriksson (sist på 1020-tallet). Ifølge Snorre bygde Harald Hårfagre selv en gård på Lade på slutten av 800-tallet og kalte den sitt «rette heim» – men arkeologer anser dette mest som sagapropaganda. Det som er sikkert, er at Håkon Grjotgardsson, som ifølge Reitans historikk kom fra Ørlandet på Fosen, var sentral i å stabilisere Harald Hårfagre som konge under rikssamlingen, og at Harald giftet seg med datteren hans, Åsa.

Jarlemaktens økonomiske ryggrad var kontrollen med finneskatten og handelen med selskinn, hvalrosstenner og andre produkter nordfra. Fra siste halvdel av 900-tallet inngikk Håkon Sigurdsson – «Håkon den mektige» – en taktisk allianse med den danske kongen Harald Blåtann, og var i perioder i realiteten enekonge i Norge.

Sluttet kom brått. Da Olav Tryggvason kom til Trøndelag med hær i 995, gjemte Håkon seg hos bonden på Rimol i Melhus, der han ble drept av sin egen trell Tormod Kark. Olav Tryggvason bodde selv to år på Lade før han grunnla Nidaros i 997 – og med den nye byen og Nidarosdomen som maktsenter, mistet Lade sin rikshistoriske betydning. Da den siste ladejarlen, Håkon Eiriksson, omkom i 1029 eller 1030, var ættens tid ute.

Saga mot arkeologi: hva vet vi egentlig?

Sagalitteraturen forteller at det sto et hov på Lade, at den kristne kong Håkon den gode ble tvunget til å delta i blotgilde der, og at Olav Tryggvason senere plyndret og brente hovet. Snorre beretter at kongen rev det ned og bemektiget seg alt gods og skrud – Lademoen historielag tidfester rivingen til høsten 997.

Arkeologien gir nyansene. Et betydelig brannlag med dyreknokler sørvest for kirken kan muligens være et minne om hovet, og Gerhard Schøning plasserte det på 1700-tallet i området sør for kirken, der det var pløyd opp mye kull og stein. Men ingen stedfesting er sikker. Videre tyder en oppmurt kjeller med hellelagt gulv, påvist nærmere kirken enn dagens gård, på at gården opprinnelig lå nærmere kirken enn i dag.

Funnene fra området er likevel mange: et vikingsverd fra Ladehammeren, en merovingertids grav fra Lademoen med sverd og spyd, og gårdsfunn som baksteheller, kleberkar, vevlodd og nagler. Schøning observerte også en rekke gravhauger og røyser rundt gården på 1700-tallet; noen få er fremdeles intakte.

Lade kirke: kirken ved det gamle hovet

Lade kirke er en steinlangkirke viet til det hellige kors, med rundt 240 godkjente sitteplasser. Dagens kirke er fra omkring 1190 (byggeåret oppgis gjerne som 1189), og var den tredje kirken på stedet: Først en stavkirke reist på tuftene etter det gamle hovet, deretter minst én eldre steinkirke – grønnsteinen i dagens mur har delvis vært brukt før, og i 1817 fant man grunnmurer av en steinbygning under jorda på nordsiden av skipet.

Kirken var tidlig fylkeskirke – sentralkirke for det store Strindafylket, som var ett av fire fylker i Uttrøndelag som sendte representanter til Frostatinget. Det vil si: lenge før Trondheim hadde mange kirker, var dette kirkelig tyngdepunkt for bygdene rundt fjorden.

Mot slutten av 1600-tallet ble mye av murene tatt ned og satt opp igjen; årstallet 1694 kan du fortsatt se på sørmuren. Kirken har kirkegård og tilhører Lade sogn i Nidaros domprosti, med adresse Lade allé 36.

Lade gård etter vikingtiden: fra kloster til konsern

Etter kristendommens innføring ble gården underlagt kirken, etter hvert som klostergods for Bakke kloster, og ble krongods etter reformasjonen. I 1574 gikk den over i privat eie til Hans Ovesen Rød, som ifølge Reitans historikk fikk gården – og dessuten Ringve, Devle og Storfosen – i makeskifte med danskekongen. Han gjorde Lade til adelig setegård, den eneste i Trondheim med denne verdigheten.

Senere fulgte slektene Bjelke, Schøller og Hjort, og i 1698 kjøpte generalløytnant Johan Wibe gården. I 1809 overtok grosserer Hilmar Meincke, som oppførte dagens bebyggelse i 1811: en toetasjes hovedbygning flankert av to flygler, med valmtak og loggiaer på begge langsider. Anlegget regnes som et av hovedverkene i norsk klassisistisk arkitektur, ble fredet i 1923, og omtales av eieren som den fornemste lystgården i Trondheim.

sist på 800-tallet

Håkon Grjotgardsson er den første jarlen på Lade; sagene knytter også Harald Hårfagre til stedet.

995

Håkon den mektige drept på Rimol; Olav Tryggvason tar over makten og bor to år på Lade.

997

Olav Tryggvason grunnlegger Nidaros – Lade mister sin rikshistoriske rolle. Høsten samme år rives hovet, ifølge tradisjonen.

omkring 1190

Dagens steinkirke reises, trolig i nærheten av jarlenes hov.

1574

Hans Ovesen Rød gjør Lade til adelig setegård etter makeskifte med danskekongen.

1809–1811

Hilmar Meincke kjøper gården og oppfører dagens klassisistiske anlegg.

1917

Trondheim kommune kjøper gården; Norges lærerhøgskole holder til her 1922–1960 og Sosialhøgskolen 1963–1994.

1992

Reitangruppen overtar; gården er i dag hovedkontor for konsernet og Rema 1000 Norge.

Hva du kan se på stedet i dag

Vet du hva et besøk innebærer, unngår du skuffelser: Lade gård er et privat hovedkontor, og du kan ikke gå inn i bygningene. Men anlegget ligger åpent og dominerende på høyderyggen mellom Ringve og Ladehammeren, med utsikt over Trondheimsfjorden. Fra gårdsplassen ser du kirken rett foran deg, og nordvest for anlegget ligger driftsbygningene rundt et U-formet tun, med en låve med åttekantet tårn i fonden.

Kirken er det besøkbare elementet. Den er en aktiv menighetskirke med kirkegård, og gudstjenestetider og arrangementer finner du på menighetens sider – sjekk kirken.no før du drar. Innenfor har du middelaldermur, 1600-tallsprekestol og 1700-tallsalter i samme rom.

Slik kommer du til Lade

Lade ligger på halvøya øst for sentrum, og området betjenes av AtB-busser. Sjekk aktuelle linjer og holleplasser på atb.no før du drar, siden ruter endres. Er du til fots eller på sykkel, er veien ut langs Lade allé grei – og kombinasjonen med Ladestien ligger godt til rette.

For mer om byens øvrige severdigheter, se vår oversikt over severdigheter i Trondheim – fra Erkebispegården med Riksregaliene til Munkholmen ute i fjorden.