Pilegrimsleden til Nidaros: rutene, historien og hvordan du går den

Ni leder mot samme mål – og én fjordrute

Pilegrimsleden er ikke én sti, men et nett av turveier som alle peker mot Nidarosdomen. Til sammen er 2361 km opparbeidet og merket i Norge, fordelt på ni godkjente landbaserte leder, i tillegg til Kystpilegrimsleia på 1080 km langs norskekysten. De ni St. Olavsvegene til Nidarosdomen utgjør til sammen rundt 3000 km.

Arbeidet med leden startet i 1994, etter forslag fra Fylkesmannen i Oppland, og de to første strekningene – fra Oslo gjennom Gudbrandsdalen, og fra svenskegrensen via Stiklestad – ble åpnet i 1997 med til sammen 926 km merket sti. I dag er åtte fylker og 54 kommuner involvert, og rutene er godkjent som europeisk kulturrute under Europarådet.

De to mest utviklede ledenene er Gudbrandsdalsleden og St. Olavsleden, med godt merking og velutviklet overnattingsstruktur. Er du ny på pilegrimsvandring, er det disse to du bør starte med.

Borgleden, Tunsbergleden, Valldalsleden og Nordleden er tilkomstveier som munner ut i de store hovedrutene. Totalt er det merket mer enn 5000 km pilegrimsleder i Norge, Sverige og Danmark, og flere av de norske ledenene henger sammen med ruter i nabolandene.

Hvorfor går pilegrimene nettopp hit?

Bakgrunnen er Olav den hellige. Olav II Haraldsson ble drept i slaget på Stiklestad 29. juli 1030, og året etter ble han erklært som helgen etter mirakler ved graven i Nidaros. På stedet der han var begravd, ble det reist en kirke, og i løpet av de neste to hundre årene vokste den ut til Nidarosdomen – Olavs gravkirke og et av Nordens største pilegrimsmål gjennom middelalderen.

Reformasjonen i 1537 satte en sluttstrek for pilegrimsvandringen, og tradisjonen lå i dvale i over 400 år før arbeidet med dagens leder begynte på 1990-tallet. Vil du lese mer om kongen og tiden han levde i, finner du Trondheims historie samlet her, og om selve minnedagen i artikkelen om olsok 29. juli.

Gudbrandsdalsleden: hovedveien fra Oslo, 643 km

Gudbrandsdalsleden er Norges lengste kulturhistoriske vandringsled og den mest brukte av de norske pilegrimsledene mot Trondheim. Den var hovedveien fra Oslo til Nidaros i middelalderen, og i dag trenger du minst 32 dager for å gå hele strekningen.

Startpunktet er ruinene av St. Hallvardskatedralen i Oslo, omtrent 1 km fra Oslo S, der en milestein viser 643 km til Trondheim. Kort etter starten deler leden seg i en østre og en vestre rute rundt Mjøsa, som møtes igjen på Lillehammer. Du kan også kombinere de to med hjuldamperen «Skibladner» – verdens eldste hjuldamper og offisiell pilegrimsbåt.

Øst eller vest rundt Mjøsa?

Østre rute (643 km totalt) går via Hamar, vestre (250 km) via Gjøvik; begge fortsetter fra Øyer opp Gudbrandsdalen. Østre rute er den klassiske og best tilrettelagte. Vestre rute er kortere og roligere, men har færre pilegrimstjenester – sjekk pilegrimsleden.no for oppdatert informasjon før du velger.

Dovrefjell: ledenes høyeste punkt

Høyeste punkt på Gudbrandsdalsleden ligger på vel 1300 moh. over Dovre, og selve fjelletappen er drøyt 100 km. Det er sterkt frarådet å krysse Dovrefjell til fots før 10. juni – både på grunn av snø og smeltevann, og av hensyn til villreinen under kalvinga.

Tog går langs nesten hele Gudbrandsdalsleden, noe som gjør leden ideell for etappevandring: Du kan gå i helger eller ukesbolker og ta toget hjem, uten å måtte gjennomføre hele strekningen på én gang.

St. Olavsleden: fra Selånger i Sverige, 580 km

St. Olavsleden starter i Selånger utenfor Sundsvall i Sverige og er 580 km til Trondheim, anslått til rundt 30 dager å gå. Leden følger deler av Olav Haraldssons vei sommeren 1030 og passerer slagstedet på Stiklestad. Merk at den norske delen, fra Skalstugan på grensen til Nidaros, er 180 km – resten av strekningen ligger i Sverige.

Leden er delt inn i 29 etapper med i gjennomsnitt ca. 20 km per etappe, enkelte opptil 30 km. Terrengfordelingen er 45 % grusvei, 36 % asfaltert vei og 19 % stier, og vanskelighetsgraden for hele strekningen er oppgitt som krevende til svært krevende.

Stiklestad, 53 km fra grenseovergangen, er ledens historiske tyngdepunkt. Her ligger i dag kirke, Stiklestad Nasjonale Kultursenter og hotell – les mer om stedet i guiden til Stiklestad.

Indre eller ytre led ved Munkeby?

En dagsvandring etter Stiklestad, ved Munkeby, deler St. Olavsleden seg i to, og valget er et av de store planleggingsspørsmålene på leden:

Indre led er den klassiske pilegrimsruten gjennom innlandet, med roligere terreng og mer skog – men det er langt mellom butikkene, så du må bære mat eller kjøpe på herbergene underveis. Ytre led går langs fjorden med sjøutsikt og kortere totaldistanse. Ifølge pilegrimsleden.no kvalifiserer begge ledene for Olavsbrevet.

Siste etappe: båt eller taxi fra Frosta

På ytre led kan siste etappe tas med båt. I 2026 går RIB-båt fra Tautra brygge på Frosta til Trondheim hver mandag og fredag mellom 12. juni og 17. august, med avgang fra Tautra kl 10 og fra Trondheim kl 11. Bestill hos Havbris senest kl 18 dagen før, og vær oppmerksom på at det kreves minst 4 passasjerer.

Alternativet er AtB bestillingstransport – taxi til busspris – til Åsen stasjon, og tog videre til Trondheim. Sjekk pilegrimsleden.no for oppdaterte rutetider før du drar.

Slik planlegger du turen

Bestem deg først for hovedrute og hvor mange dager du har. Gudbrandsdalsleden gir deg fjellopplevelsen over Dovrefjell og klassisk middelaldervei; St. Olavsleden gir deg historien om Olavs siste ferd og et kortere norsk strekk. Deretter velger du format: hel strekning i én sesong, eller etapper over flere år med tog som transportmiddel.

Sesong og forhold

Hovedsesongen for pilegrimsvandring i Norge er 1. juni til 1. september. Utenfor denne kan stier være dekket av snø og smeltevann, og i fjellene ved den svensk-norske grensen kan snøen ligge til starten av juni. Skal du gå utenfor sesong, kontakt Stiklestad Pilegrimssenter (stiklestad@pilegrimssenter.no) for aktuelle forhold.

Overnatting langs leden

Tilbudet spenner fra gapahuker og selvbetjeningshytter (da må du ta med sovepose) til herberger og hoteller. På St. Olavsleden varierer det fra enkle hytter, herberger og camping til hotellrom. To kjente steder på Gudbrandsdalsleden:

• Sygard Grytting – en middelaldergård drevet av samme familie i ca. 700 år, med overnatting på historisk tunet og eget pilegrimsherberge.
• Pilegrimsgården Budsjord – siste innendørs overnatting før oppstigningen til Dovrefjell.

Herbergene langs leden er som oftest små, med få sengeplasser, så det er lurt å reservere plass i forkant – gjerne et par dager før du ankommer. Overnattingsprisene varierer mye og endres jevnlig, så sjekk pilegrimsleden.no og de enkelte herbergenes sider før du bestemmer budsjettet.

Pilegrimspass og Olavsbrevet

Tradisjonen er å bære med et pilegrimspass som stemples underveis, og å få Olavsbrevet som attest når målet er nådd. Kravene til minimumsstrekning og praktiske detaljer rundt pass og brev endrer seg fra tid til annen, så sjekk pilegrimsleden.no og de offisielle sidene før avreise.

Ferdselsregler alle må følge

Ledene krysser privat grunn med grunneiernes tillatelse. Respekter båndtvangsregler, ikke tenn bål utenfor tillatte plasser, lukk grinder etter deg, og ikke etterlat søppel. Da består leden også for de som kommer etter deg.

Ankomsten: inn til Nidarosdomen

Uansett rute ender vandringen i Trondheim, og de siste kilometrene inn til byen er en avslutning i seg selv. Nidarosdomen er Olav den helliges gravkirke og regnes som Norges nasjonalhelligdom – det er her de norske kongene krones, noe du kan lese mer om i artikkelen om kroninger og signinger i Nidarosdomen.

Har du gått fra Oslo, har du fulgt byens historie i fotspor gjennom 643 km. Og er du nysgjerrig på hvorfor målet egentlig heter Nidaros, og ikke Trondheim, forklarer navnestriden en egen artikkel.