Olsok 29. juli: hva feires, og hvordan markeres dagen i Trondheim

Kongen som falt på Stiklestad – og ble helgen året etter

29. juli 1030 falt Olav Haraldsson i slaget på Stiklestad i Trøndelag. Han hadde vært Norges konge fra 1015 til 1028, måtte flykte fra landet i 1028 og falt to år senere i forsøket på å gjenvinne makten. Året etter, i 1031, ble han erklært helgen og Norges evige konge, Rex Perpetuus Norvegiae.

Relikviene hans ble plassert i Klemenskirken i Trondheim, og pilegrimsferdene til graven begynte umiddelbart. Det var denne graven som etter hvert ble utgangspunktet for Nidarosdomen – og grunnen til at Trondheim vokste til et av Nordens viktigste pilegrimsmål i middelalderen. Du kan lese mer om kongen selv i artikkelen om Olav den hellige, og om selve slaget i Slaget på Stiklestad 1030.

Hva betyr ordet olsok?

Ordet kommer fra norrønt ólafsvaka – «våkenatten for Olav». Opprinnelig var olsok altså ikke selve dagen, men høytidsaftenen før, med våkenatt natt til 29. juli. Det er samme system som jonsok 23. juni, som egentlig er våkenatten før sankthansdagen. Etter hvert har ordet «olsok» likevel blitt brukt om selve dagen 29. juli – og det er slik de fleste bruker det i dag.

Denne dobbelbetydningen er grunnen til at mange blander ting sammen: olsokvake er kvelden og natten 28.–29. juli, mens olsokdagen er 29. juli. Begge deler hører med i feiringen.

På primstaven er dagen merket med en øks.

Middelalderens olsokfest: to dager, prosesjoner og «Lux illuxit»

I middelalderen feiret man to Olavsdager. Dødsdagen 29. juli var den store, men 3. august – «vesle olsok» eller Olavsmesse – markerte at liket ble flyttet fra sandbakken ved Nidelven til høyalteret i Klemenskirken. Begge dagene var helligdager, ifølge SNL.

I olsokliturgien ble Olavs skrin båret ut av kirken i prosesjon og satt ned på kirkegården, der mange kunne komme nær det. Den mest kjente sekvensen i messen var «Lux illuxit laetabunda». Olav regnes som Norges skytshelgen og som den som brakte kristendommen til landet, og festen hans var blant de viktigste i kirkeåret. Olavs rolle må samtidig ses i sammenheng med kristningen av Norge, en prosess som begynte lenge før hans tid.

Ved reformasjonen i 1537 forsvant olsok som kirkelig minnedag, men dagen levde videre som folkelig festdag. Tradisjonen med å våke og holde nattlige tidebønner kvelden og natten til 29. juli holdt seg i kirker over hele landet lenge etterpå, ifølge Den norske kirke. Denne vaketradisjonen – olsokvake – er i vår tid tatt opp igjen flere steder, blant annet i Hamardomen.

Bjørnson på Ilevollen – og gjennombruddet i 1930

Den nyere olsokfeiringen tok til ved slutten av 1800-tallet. I forbindelse med planleggingen av Trondheims 900-årsjubileum i 1897 tok Bjørnstjerne Bjørnson til orde for å gjenreise olsok som «vår store nasjonale kirkedag», og talte på et olsokstevne på Ilevollen i Trondheim.

Det store gjennomslaget kom med 900-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 1930. Da var kongehuset, Stortinget og regjeringen representert, 400 geistlige gikk i prosesjon, og hele 42 000 mennesker møtte til friluftsgudstjenesten på Stiklestad. Samme år ble det holdt gudstjeneste i Nidarosdomen, der det gjenreiste langskipet ble vigslet – du kan lese mer om dette i artikkelen om byggingen av Nidarosdomen.

Siden 1930 har olsok vært offisiell flaggdag i Norge, ifølge SNL og kirken.no. I den katolske kirke i Norge har dagen status som høytid, altså en dag med obligatorisk messe, og den feires også av ortodokse kirker i landet.

Slik feires olsok i Trondheim i dag

Trondheim har i praksis to parallelle olsokfeiringer: den lutherske Olavsfesten med Nidarosdomen som sentrum, og den katolske nasjonale olsokfeiringen med St. Olav domkirke som hovedbase. Begge retter blikket mot samme mann og samme dato.

Olavsfest: hele olsokdøgnet fra vesper til kompletorium

Olavsfesten bygger opp feiringen rundt det gamle olsokdøgnet, fra kvelden 28. juli og døgnet ut. Mønsteret er fast år etter år: gregoriansk olsokvesper i Nidarosdomen 28. juli, en vandregudstjeneste fra Lade og Sverresborg som ender i midnattsgudstjenesten Olavsvaka, våkenatt med bønn, stillhet og tidebønner til tidlig morgen, og olsokhøymesse formiddagen 29. juli – høydepunktet i Olavsfestens gudstjenesteliv. Dagen avrundes med katolsk høymesse, økumenisk vesper og kompletorium.

Schola Sanctae Sunnivae leder sangen med de samme gregorianske melodiene som ble sunget i domkirken i middelalderen, og Olavsflammen – tent på Stiklestad i 2020, med plan om å brenne frem til nasjonaljubileet i 2031 – bæres inn i Nidarosdomen ved pilegrimsmessen. Mange pilegrimer kommer til Trondheim nettopp i olsokdagene, og under midnattsmessen bæres det frem hilsener fra pilegrimer som har vandret til byen.

Hele programmet, med klokkeslett og arrangementer, finner du i oversikten over Olavsfestdagene: kirkefestival, middelaldermarked og konserter. Sjekk også Olavsfest og Nidarosdomen før du drar – tidene varierer fra år til år. Les også guiden til Nidarosdomen: billetter, åpningstider og hva du ser.

Den katolske olsokfeiringen

Den romersk-katolske kirken i Norge har sin nasjonale olsokfeiring med Trondheim som base og St. Olav domkirke som hovedkvarter, med eget familieprogram for barn. På selve olsokdagen går pilegrimene i prosesjon fra Teglverket til Stiklestad kirke, der høymessen feires på stedet der Olav falt. Etter messen bæres Olavsrelikvien i prosesjon til Olavskapellet.

Feiringen avsluttes med økumenisk vesper i Nidarosdomen – katolikker og lutheranere markerer altså dagen delvis sammen.

Stiklestad: Olsokdagene og Spelet om Heilag Olav

Slagstedet i Verdal er den andre store olsokarenaen. Siden 1954 har det historiske friluftsteateret Spelet om Heilag Olav blitt spilt under Olsokdagene der – ofte kalt «Olsok-spelet». Med tekst av Olav Gullvåg og musikk av Paul Okkenhaug har det fått tilnavnet «alle spels mor» og et usedvanlig stort publikumsbesøk, ifølge SNL.

Spelet går i dagene rundt 29. juli, og Olsokdagene på Stiklestad omfatter i tillegg gudstjenester og andre arrangementer. Se guiden til Stiklestad: kultursenteret, spelet og slagstedet for hvordan du kommer dit og hva du kan oppleve – og sjekk spilledatoer og billetter på Stiklestad nasjonale kultursenter sine sider før du reiser.

Olsok ellers i landet – og på Færøyene

Menigheter i Den norske kirke markerer olsok 29. juli eller nærliggende søndag (i 2026: 26. juli), og flere steder er det tradisjon med utegudstjeneste, rømmegrøt og kveldsmåltid. Andre faste olsokarrangementer er Olavsdagene i Sarpsborg – byen Olav grunnla som Borg i 1016, og som har markert olsok siden 900-årsjubileet i 1916 – og olsokfeiring i Tolga. Nordland Musikkfestuke het forresten «Olsokdagene i Bodø» fra 1980 til 1989.

På Færøyene er Ólavsøka 29. juli både nasjonaldag og kirkelig festdag, og øyenes største festdag. Grunnen er den samme som i Norge: Olav var konge da Færøyene var en del av den norske riksen. Olsok feires også i Härjedalen i Sverige og i Savonlinna i Finland, der St. Olav er stedets vernehelgen – festningen der heter nettopp Olavinlinna.