Sverresborg Trøndelag Folkemuseum: gamlebyen, stavkirken og borgruinen

Hva er Sverresborg folkemuseum?

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum er et kulturhistorisk friluftsmuseum på en høyde like utenfor Trondheim sentrum, bygget rundt ruinene av kong Sverres middelalderborg. Med over 80 historiske oppsatte bygninger er det ifølge museet selv Norges tredje største friluftsmuseum, og området er samtidig et av byens største friluftsområder med turstier og parklandskap.

Museet deler området inn i tre soner: By, Bygd og Borg. Sammen spenner historiene over mer enn 1000 år av trøndersk byggeskikk og liv, fra borgerkrigstidens steinborg til 1900-tallets byleiligheter. Museet hører til MiST – Museene i Sør-Trøndelag.

Navnet er nyere enn du kanskje tror. Virksomheten startet i 1909, da en gruppe Trondheimsborgere begynte å samle «karakteristiske typer paa ældre tiders bygningskunst». Bygningsmuseet for Trondhjem og Trøndelag ble stiftet i 1913 med en samling på 7 bygninger og rundt 300 gjenstander, og i 1914 tok man området rundt borgruinen i bruk som tomt. Fra 1975 het museet Trøndelag folkemuseum, Sverresborg – men en publikumsundersøkelse i 1999 viste at folk på folkemunne bare sier «Sverresborg», og da fikk museet dagens navn.

Borgen: Norges eldste kjente steinborg

Ruinene midt på museet er restene av Sion, borgen kong Sverre lot oppføre vinteren 1182–83. Det er den eldste kjente steinborgen i Norge, bygd som forsvar mot de mange angrepene på Nidaros under borgerkrigene. Borgen lå strategisk plassert på en steil fjellknaus ovenfor Steinberget, og derfra har du fortsatt god utsikt over både Trondheim og Trondheimsfjorden.

Merk at Sion var en kongelig borg fra middelalderen, ikke en «festning» i senere forstand – den har ingenting å gjøre med Kristiansten festning, som ble bygd nesten 500 år senere for å forsvare byen etter svenske angrep. Vil du ha hele bakgrunnen for borgerkrigstiden og byens tidlige historie, er Trondheims historie fra 997 til i dag et godt utgangspunkt.

Gammelbyen: Trondheims trehus samlet på ett sted

Byavdelingen består av bygninger som opprinnelig sto i Trondheim sentrum – trehus som dominerte bybildet fra 1700-tallet og frem til i dag. Her går du inn i et fotografatelier, en gammel bank, en tannutstilling, skomakerverksted, postkontor og en kolonialbutikk der du faktisk kan kjøpe søtsaker.

Noen av gårdene har sine egne historier:

• Hans Nissen-gården kalles «Trondhjems ældste gaard» og ble forært museet allerede i 1912. Etter omfattende restaurering siden 2019 åpnet hovedhuset for publikum 2. november 2024.
• Tavern har røtter tilbake til 1739 og sto på Brattøra ved Nidelvas utløp, som hjem for ferjemenn og vertshus for reisende, sjøfolk og håndverkere. I dag er det spisested med tradisjonell mat – et naturlig stopp midt i besøket.
• Gramgården er den eneste murbygningen i bysamlingen, rekonstruert med originale bygningsdeler. Eieren Jacob Skavland Gram skal ha sittet trygt i den under bybrannen i 1841.
• Adolf Øien-leiligheten viser byens velstående borgerskap rundt år 1900, med originale møbler fra en av Trondheims mest suksessrike gründere.

I Giedebogården lå det et brennevinsbrenneri, og i Schjølberggården finner du spor etter en fargerivirksomhet i bakgården. Du kan også stige inn i Trondheims eldste murbygning, en rekonstruksjon oppført etter de originale tegningene.

Bygda: Haltdalen stavkirke og gårdsbygninger

Bygdeavdelingen består av gårdstun og hus fra hele Trøndelag, og kronjuvelen er Haltdalen stavkirke, trolig bygd i 1170-årene og sognekirke i Haltdalen i århundrer. Kirken har en overraskende flyttehistorie: Den ble solgt til nedriving i 1881, flyttet til Trondheim og gjenreist på Kalvskinnet i 1880-årene, og kom til Sverresborg i 1937.

Ikke alt er original – vestveggen, sideveggene i koret og koråpningen er rekonstruksjoner, og portalen og dørbladet kommer fra stavkirken i Ålen, som ble revet samtidig. Men betydelige originaldeler er bevart gjennom 800 år, og på veggene finnes svake spor etter malte dekorasjoner fra 1604. Stavkirkene regnes blant de viktigste representantene for europeisk middelalderarkitektur i tre, med bærende staver på liggende sviller.

Kirken kan leies til barnedåp, vielse eller minnestund sent på våren, om sommeren og tidlig på høsten – booking går via museet. Bygdeavdelingen omfatter også fem hus knyttet til kystkultur i Trøndelag, fra naust for båter og fiskeredskaper til rorbu for fiskere.

Slik får du mest ut av husene

Museet har over 120 registrerte antikvariske bygninger, og rundt 80 av dem står på museumsområdet. Over 30 av bygningene har permanente miljøutstillinger – men ikke alle er åpne på egenhånd. Rundt 20 bygninger holder åpent for besøkende på vanlige dager; de øvrige åpnes med omvisere ved bestilte opplegg eller på spesielle dager.

Utstillinger og publikumsbygget

Publikumsbygget «Baglerne kommer» ble tatt i bruk 1. juni 1999, tegnet av arkitektene Fredrik Torp og Torstein Lømo, og finansiert av en pengegave fra det sveitsiske ekteparet Monica og Pierre Chappuis. Her finner du resepsjon, museumsbutikk, auditorium, Borgstua Kafè og hovedutstillingen «Livsbilder» i kjelleren. Kaféen følger museets åpningstider gjennom året.

Bak kulissene forvalter museet en stor gjenstandssamling, arkivmateriale og et omfattende historisk fotoarkiv fra hele Trøndelag.

Med barn: dyr, aktiviteter og familiearrangementer

Museet kaller seg Trondheims største familieattraksjon, med historiske hus, gårdsdyr, turstier, kafé og butikk. Barn under 16 år har gratis inngang på ordinære åpningsdager, og i sommersesongen er det aktiviteter og program som gjør stedet like mye til en parkopplevelse som et museum.

Helgene har fast program med aktiviteter lørdager og søndager, og gjennom året arrangeres det store familiearrangementer og sesongopplevelser. Flere av dem har egne billettpriser, og da anbefaler museet forhåndskjøp for å unngå kø. For flere ideer i samme retning, se Trondheim med barn.

Priser og billetter

Du trenger ikke forhåndsbestille billett på ordinære åpningsdager – i lavsesong kan du som regel kjøpe i resepsjonen ved ankomst, og billetter kan også forhåndskjøpes på nett. Prisene følger sesongen (per oktober 2026):

Billetten gir dessuten gratis Dag 2 – et gratis gjenbesøk inntil fem dager etter første besøk. Ordningen gjelder ikke etter 16. august, og du må beholde billetten for å benytte den. Det gjør det enkelt å dele opp besøket, for eksempel med gammelbyen én dag og bygdeavdelingen en annen.

Det digitale årskortet «Sverresborgkortet» gir gratis adgang til alle museets arrangementer gjennom året, og finnes i tre priskategorier. Sjekk museets billettside for oppdaterte priser før du drar.

Åpningstider

Åpningstidene varierer med sesongen og enkelte dager, og museet har egne avvik i høytidene og sommeren. Rundt jul og nyttår 2026/27 er museet stengt 21.–26. desember – er du i byen i juletiden, kan du utforske Jul i Trondheim med julemarked og konserter og 31. desember–4. januar, og åpent igjen 27.–30. desember samt fra tirsdag 5. januar 2027. Sjekk sverresborg.no for gjeldende åpningstider før du drar.

Slik kommer du dit

Museet ligger på Sverresborg Allé 13, like utenfor Trondheim sentrum. For kollektivruter og holdeplasser, sjekk AtBs reiseplanlegger før du drar.

Henvendelser om booking av omvisning eller utleie av kirkene går på e-post til museet.

Hvor mye tid bør du sette av?

Regn med minst to timer for gammelbyen og borgruinen alene, og gjerne en halv dag hvis du vil med stavkirken, bygdetunene og en matbit på Tavern. Med barn og sommeraktiviteter kan stedet lett bære en hel dag – og med gratis Dag 2-billett kan du komme tilbake uten ekstra kostnad.

Sverresborg i sammenheng med resten av byen

Sverresborg er en av flere store museumsopplevelser i Trondheim, og du finner oversikten i Museer i Trondheim. Skal du bygge en helg rundt byens historie, passer museet godt sammen med Nidarosdomen og Erkebispegården med Riksregaliene i sentrum – begge deler av samme middelalderbygd Sverre forsvarte seg mot. Og vil du bare sitte og se på byen fra en annen vinkel, er utsikten fra borgruinen vanskelig å slå – se ellers alle severdigheter i Trondheim for flere alternativer.