Trondheimsfjorden: fakta, dybder og opplevelser

De grunnleggende tallene

Trondheimsfjorden er en arm av Norskehavet og Norges tredje lengste fjord. Ifølge Store norske leksikon er den 130 km lang, målt fra Agdenes fyr i Orkland til Hjellbotn i Steinkjer – det er tallet de fleste kilder bruker. Vil du sette fjorden inn i en større geografisk sammenheng, finner du fakta om Norges natur og geografi hos Norgeforum.

Fjorden starter i vest ved Ørland, løper sørover mot Trondheim og derfra nordøst til Steinkjer. På det dypeste er den 617 meter, rett innenfor terskelen ved Agdenes, utenfor Hambora. Steinkjerleksikonet oppgir 578 m målt ved Selva i Agdenes, men SNL, fylkeskommunen og marinbiologisk litteratur holder seg til 617 m.

En fjord delt i tre bassenger

Trondheimsfjorden er en terskelfjord: grunnere rygger deler den inn i tre naturlige bassenger med dype partier imellom. Denne strukturen forklarer mye av det spesielle livet i fjorden.

Det ytre bassenget er størst med 746 km². Terskelen inn dit går mellom Agdenes fyr og Brettingsneset og ligger på 330 meters dyp ifølge fylkeskommunens kunnskapsstatus – en marinbiologisk publikasjon oppgir 195 m. Rett innenfor ligger dypet på 617 m, og mellom Agdenes og Røberg er bunnen jevn på rundt 500 m med bratte undersjøiske sider.

Det midtre bassenget på 441 km² går ned til 440 m. Strindfjorden mellom Trondheim, Skatval og Frosta er den videste delen av hele fjorden, med dybder mellom 150 og 250 m. Nordøst for Tautra går dybden ned til mer enn 400 m, og dette dype partiet fortsetter på begge sider av Ytterøya, fjordens største øy.

Beitstadfjorden innerst er det minste bassenget, 233 km² med gjennomsnittsdybde 86 m og maks 270 m. Den avgrenses av Skarnsundet, et trangt sund på rundt 1 km med kraftig strøm, bratte sider og dybder på omkring 200 m. Terskelen like nord for Skarnsundbrua ligger på 130–140 m.

Tersklene som skaper livet i fjorden

Mellom Tautra og Tangen ved Hindrem ligger Tauterryggen, en morenerygg med toppen bare 40–60 meter under overflaten. Her finnes det som regnes som verdens grunneste kaldtvannskorallrev – koraller som ellers er kjent fra mye dypere vann. Området er vernet som Tauterryggen marine verneområde fra 2013, 44 km² i Frosta og Indre Fosen kommuner.

Også Skarnsundet har en særpreget fauna med koralldyr og svamper på uvanlig grunt vann. Og mellom Trondheim og Vanvikan består fjordbunnen av et variert ravinelandskap som gir leveforhold for mange fisker og dyr. I den ytre delen av fjorden ligger sedimenter fra istiden i lag på opptil 700 meters tykkelse.

Trøndelag fylkeskommune beskriver fjorden som en av Norges mest artsrike, med over 150 registrerte fiskearter og stort mangfold av sjøfugler. NRK oppgir rundt 150 arter, mens Visit Trondheim opererer med over 200 – uansett telling er få norske fjorder i samme klasse.

Laks, våtmark og elver

Trondheimsfjorden er en av Norges nasjonale laksefjorder, noe som blant annet begrenser lakseoppdrett inne i fjorden. De største elvene som renner ut i fjorden – Orkla, Gaula, Nidelva, Stjørdalselva, Verdalselva og Byaelva – er alle nasjonale laksevassdrag.

Fjorden er også et våtmarksområde av internasjonal klasse. 13 naturreservat og dyrefredningsområder fra Gaulosen til Steinkjer er samlet under navnet Trondheimsfjorden våtmarkssystem, som inngår i Ramsar-konvensjonen. Tautra og Svaet naturreservat og fuglefredningsområde er eget Ramsar-område, likeså Ørland våtmarkssystem.

Vil du fiske selv, er det gode muligheter – se guiden vår om fiske i Trondheim, fra laks i Nidelva til sjøfiske i fjorden.

Steder langs fjorden

De folkerikeste stedene langs fjorden er Trondheim, Orkanger, Stjørdal, Levanger, Verdal og Steinkjer. På skråningene og i de brede dalene rundt fjorden ligger noe av Trøndelags beste jordbruksland – blant annet langs Den Gylne Omvei på Inderøy, som ligger ved Beitstadfjorden og Skarnsundet.

Øyene er en egen kategori: Ytterøya er størst og har fergeforbindelse, mens Tautra i Frosta er forbundet med molo og kjent for fuglelivet og klosteret. Steinvikholmen slott ligger i enden av Åsenfjorden ved Frosta. Rett utenfor Trondheim sentrum ligger Munkholmen, en øy på 13 dekar med historie tilbake til vikingtiden – mer om den nedenfor.

Slik krysser du fjorden

Fjorden krysses med ferje tre steder: Levanger–Ytterøy, Flakk (Trondheim)–Rørvik i Indre Fosen, og Valset i Orkland–Brekstad på Ørland. Skarnsundbrua fra 1991 i Inderøy forbinder Innherred og Fosen over Skarnsundet.

Det går også hurtigbåt fra Trondheim til Vanvikan og Brekstad, og ruten mot Brekstad fortsetter videre til Hitra og Kristiansund. Rutetider og priser endres jevnlig – sjekk vår oversikt over hurtigbåter fra Trondheim eller AtB før du drar.

Munkholmen – fjordens nærmeste øy

Munkholmen ligger rett utenfor Trondheim og er et populært utfartssted på fjorden. Øya har historie som rettersted i vikingtiden, kloster fra 1100-tallet og fengsel for politiske fanger på 1600- og 1700-tallet. I dag er den mest kjent som badeplass med båtforbindelse fra Ravnkloa om sommeren.

Les mer i guiden vår om Munkholmen: båt, bading og historien om øya i fjorden. Båtens avgangstider og priser varierer med sesongen – sjekk den offisielle siden før du drar.

Opplevelser på vannet

Fjorden egner seg til det meste av friluftsliv på sjøen, fra stille padlturer i skjærgården til sjøfiske fra båt. Noen gode innfallsvinkler:

• Kajakk og padling i Trondheim – både Nidelva og fjorden egner seg, med Munkholmen som klassisk mål.
• Sjøfiske i fjorden – med rundt 150 fiskearter er variasjonen stor, fra torsk og hyse til makrell i sesong.
• Ladestien – kyststien rundt Ladehalvøya gir fjordutsikt til fots, med badeplasser underveis.
• Båttur til Munkholmen fra Ravnkloa – kort, og fungerer like godt som badetur og historietur.
• Badstue i Trondheim – flytende badstuer og kaldt bad er en annen måte å oppleve fjorden på.

Fjorden er også råvarekilde for byens kjøkken: Trondheim var episenter i European Region of Gastronomy 2022, og restauranter som Speilsalen på Britannia serverer sjømat fra fjorden.

Hvorfor fjorden er så artsrik

Kombinasjonen av dype bassenger og grunne terskler gir plass til både arter som trives på dypt vann og arter på grunt vann. Tersklene er så dype at de generelt ikke hindrer god vannutveksling mellom bassengene, samtidig som de grunne partiene ved Tautra og i Skarnsundet lar korall- og svampedyr leve på dybder de ellers sjelden finnes på langs kysten.

Trøndelag fylkeskommune har egne satsinger på å holde fjorden frisk og levende gjennom Trondheimsfjordprosjektet, begrunnet i folkehelse, næringsliv og beredskap under klimaendringer. Mer om friluftslivet rundt byen finner du i oversikten over natur og tur i Trondheim.