Sodd: den trønderske festretten – oppskrift og historie

Sodd er sodd – ikke kjøttsuppe

Sodd er en tradisjonell trøndersk rett av kjøttkraft med kokt kjøtt i terninger og små kjøttboller, ifølge Store norske leksikon. Det som skiller sodd fra vanlig kjøttsuppe, er at alle ingrediensene kokes hver for seg og blandes først sammen helt til slutt. Grønnsakene holder seg til gulrot og kålrot, og soddbollene er en fast del av retten – ikke tilbehør.

Om sodd er en suppe eller en gryte, strides de lærde om. Det trønderske svaret er kort: sodd er sodd.

En rett med kongesaga og egen lov

Ordet «sodd» kommer trolig av det gammelnorske «sjoda», som betyr å koke. Ifølge Snorre er retten nevnt i Soga om Håkon den gode (skrevet ca. 1220–1230), der bøndene tvang kongen til å spise sodd av hestekjøtt på et blotgilde på Lade. At sodd altså er omtalt i Trøndelag for over 800 år siden, gjør den til en av Norges eldste dokumenterte retter.

Tidligere var sodd vanlig mat over store deler av Norge, men etter hvert har den blitt noe av en nasjonalrett for trøndere. I bygde- og historiebøker fra Inn-Trøndelag fra midten av 1800-tallet og fremover omtales sodd som hovedrett ved gjestebud som bryllup og begravelser. I Inderøy-boka beskrives sodd servert i store fat med kjøtt og poteter oppi – brura fikk det første fatet, og vanligvis åt fire personer av hvert fat.

ca. 1220–1230

Sodd nevnt i Soga om Håkon den gode, ifølge Snorre – bøndene tvinger kongen til å spise sodd på Lade.

1800-tallet

Bygdebøker fra Inn-Trøndelag omtaler sodd som festmat ved bryllup og begravelser.

ca. 1950–1970

Bygdekokkene overfører soddkunnskapen til kjøttbedriftene i Innherred.

2012

Festsodd fra Trøndelag får beskyttet geografisk betegnelse ved forskrift av 17. oktober.

Hva krever sodd-loven?

Ja, sodd har faktisk fått sin egen lov. Forskriften om beskyttelse av Festsodd fra Trøndelag fra 2012 slår fast at ekte festsodd skal bestå av soddboller av fårekjøtt og storfekjøtt, kokt kjøtt i terninger, soddfett og kjøttkraft – med karakteristisk smak av får og muskat. Per liter skal det være minimum 250 g soddboller og 120 g kokt kjøtt i terninger.

Kjøttet skal være av får og storfe med bein, med minimum 50 % fårekjøtt, og det kokes i lettsaltet vann, beines ut og kuttes i terninger på ca. 1 x 1 cm. Kraften tilsettes muskat og ingefær og skal stå til klaring i minst 1½ time før siling. Svin kjøres ikke i festsodd, og poteter og grønnsaker kokes for seg og serveres til. Vil du lese hele forskriften, finner du den hos Lovdata.

Oppskrift: sodd til 6 personer

Denne oppskriften bygger på oppskriften fra godtnoe.no, med de klassiske teknikkene fra forskriften og Matprat. Den er enkel, men tidkrevende – så lag gjerne kraften dagen før. Vil du ha en stor festporsjon, har Matprat en variant med 2,5 kg lammekjøtt og soddboller kvernet hele 14 ganger.

Kraft og kjøtt

Soddboller

Tilbehør

4 gulrøtter og 400 g kålrot i terninger, 10–12 mandelpoteter, flatbrød eller skjenning og smør.

Slik gjør du det

1. Start kraften langsomt. Legg kjøttet i kaldt vann og varm opp så kjelen bruker 20–25 minutter på å nå kokepunktet. Kraften skal så vidt boble i overflaten – fosskoking gjør den grumsete.
2. Skum og syd. Skum av urenheter som legger seg på toppen underveis. La kjøttet syde i ca. 2 timer til det er helt mørt og løsner fra beina.
3. Bein ut og sil. Ta opp kjøttet, bein det ut og kutt det i terninger på ca. 2 cm. Sil kraften gjennom en finmasket sil.
4. Lag farsen. Kvern kjøttet fint (tradisjonelt mange ganger – Matprat oppgir 14 kverninger med salt fra andre kverning; en foodprosessor fungerer også). Bland i potetmel og krydder, og spe forsiktig med iskald melk til farsen er glatt. Bruk kjøleskapskalde ingredienser og la farsen hvile i kjøleskapet 20–30 minutter før forming.
5. Trill og trekk bollene. Trill soddbollene på størrelse med valnøtter og trekk dem i kraft på ca. 85 grader i 8–10 minutter. Kraften må ikke koke – ellers sprekker bollene. De er ferdige når de flyter opp.
6. Kok grønnsakene for seg. Gulrot og kålrot kokes i egen kjele i 6–8 minutter. Kålrot både farger og søter kraften hvis den koker i den. Mandelpotetene kokes også for seg.
7. Samle retten. Bland kraft, kjøttterninger, boller og grønnsaker før servering – ikke før. Server rykende varmt i dype tallerkener, med potetene ved siden av, aldri oppi.

Det skiller god sodd fra grumsete kjøttsuppe

Det handler om temperatur, tålmodighet og rekkefølge. Reglene er få:

• Langsom oppvarming: 20–25 minutter fra kald start til kokepunkt, og så vidt boblende overflate. Aldri fosskoking.
• Syding, ikke koking: Ordet sodd betyr «syde» – retten skal holde seg under kokepunktet. Soddbollene trekkes ved ca. 85 grader.
• Avskumming: Skum av proteinet som legger seg på toppen mens kjøttet trekker.
• Alt kokt for seg: Kjøtt, boller, gulrot, kålrot og poteter kokes hver for seg og blandes først ved servering.

Lam, storfe eller elg – variasjonene i Trøndelag

De mest kjente soddvariantene kommer fra Innherred og Inderøy. Festsodd-forskriften krever minimum 50 % fårekjøtt i kjøtterningen, men i hverdagen blander mange lam med storfekjøtt – både i kraften og i bollene. I områder med mye elg brukes ofte elgkjøtt, ifølge Store norske leksikon.

Nord-Trøndelags-varianten legger vekt på at lammefarsen kvernes med salt til den blir seig, før krydder og forsiktig speing med fløte. Og vil du ha det helt enkelt, finnes Nardo-sodd – en hverdagsvariant uten kjøttboller, men like tradisjonsrik.

Skjenning, flatbrød og ingefærbrus

Sodd serveres alltid med kokte poteter ved siden av – mandelpoteter er det tradisjonelle valget. Ved siden av legges skjenning, et trøndersk flatbrød med sukker som selv har beskyttet betegnelse, eller godt flatbrød med smør. Mange drikker ingefærbrus eller øl til – tradisjonelt gjerne lokalt produsert ingefærøl.

Poteter ble forresten ikke vanlig i Norge før på 1700-tallet, så de første soddoppskriftene brukte andre grønnsaker. Gulrot og kålrot er de grønnsakene som fortsatt står i retten.

Hvor og når spiser trøndere sodd?

Sodd er festmat ved livets store begivenheter: bryllup, barnedåp, konfirmasjon og jubileer – men like gjerne som traktering ved begravelse. Fra gammelt av var det bygdekokkene som holdt tradisjonen ved like; de var ofte på plass 1–2 dager før selskapet og delte selv opp slaktet. Sodd er en av de få norske rettene som fortsatt serveres i sin opprinnelige form.

Vil du utforske mer av det trønderske kjøkkenet, har vi en oversikt over trønderske retter og råvarer, og på Bondens marked i Trondheim kan du finne lokalt kjøtt og grønnsaker til gryta. Se også vår samleside over mat og drikke i Trondheim hvis du vil smake deg frem på byens restauranter i stedet for å koke selv.