Trøndersk: dialekten forklart med ord og uttrykk

Fire lyder som gjør trøndersk trøndersk

Når noen sier at trøndersk «klipper av» ordene eller «hører sånn j-lyd ut», er det fire lydlige trekk de egentlig beskriver: apokope, palatalisering, tjukk l og jamvekt. Ifølge Store norske leksikon omfatter trøndersk dialektene i Trøndelag, på Nordmøre og i det meste av Bindal i Nordland, og hele området deler disse grunntrekkene.

Slik fungerer de:

Klassikeren når trøndersk palatalisering skal demonstreres, er setningen «mannj med hannjhonnj i bannj» – en mann med hannhund i bånd.

Apokope: derfor heter det «å kast»

Apokopen er nok det trekket utlendinger legger mest merke til. Trøndersk har jamvektssystemet slik vi kjenner det fra østlandsmåla, men skiller seg ved at norrøne langstavingsord får apokope i stedet for e-ending. Det gjelder flere viktige ordgrupper:

• Infinitiv: å kast, å kjøp, å brennj
• Preteritum av svake verb: kjøpt/kjøft, mått, skollj
• Ubestemt form entall av svake substantiv: ei vis, ei kist, ei gryt, eit hjart

I noen inntrønderbygder finnes apokope også i svake hankjønnsord («ein oks, ein bakk»), og mest er det i Lierne, der selv presens kan miste endelsen: «i møt» (jeg møter), «i kjør» (jeg kjører).

Merk deg også at apokopen er i framdrift i Trondheim: SNL noterer at de typiske jamvektsformene «å værra, å vætta, å levva» nå ofte får apokope, så det heter nå ofte «å værr, å vett, å levv» og «å fær, å græv, å kåmm, å læs, å gjør».

Inntrøndersk og uttrøndersk: to hovedgrupper

Trønderdialektene deles tradisjonelt i to grupper etter hvordan jamvektsordene er jammet ut. Inntrøndersk omfatter de indre bygdene i Sør-Trøndelag og området rundt den indre delen av Trondheimsfjorden, fra og med Oppdal, Rennebu, Meldal og Orkdal østover, pluss Indre Namdalen.

I de inntrønderske områdene har jamvektsordene tradisjonelt full utjamning til å–å eller u–u: «å fårrå, å gråvvå», «ein ståggå» (stige), «ei vukku» (uke), «ei fluggu». En klassisk eksempelsetning fra SNL lyder: «Han tok båttan i nåvvån å skråvva oppi ståggån» – han tok beten i neven og skrev oppi stigen.

Uttrøndersk, inkludert Trondheim bymål, har i stedet a-ending i jamvektsordene – «å vætta, å kåmma, ei vækka». Grunnen er at fosenmålet har vært mønster for det folkelige trondheimsmålet: dialektformene fra Fosen var mer gangbare i byen enn de inntrønderske utjamningsformene.

Breitrøndersk og fintrøndersk

Trondheim har tradisjonelt hatt to talemålsvarianter: breitrøndersk, den folkelige bydialekten, og fintrøndersk, med mange lån fra skriftmålet. Fintrøndersken har historisk hatt høyere status, men ifølge SNL er dette hierarkiet i oppløsning – breitrøndersken regnes i dag som mer positiv, friskere og uaffektert.

I breitrøndersk heter jamvektsordene «å vætta, å kåmma, ei vækka», mens overvektsordene har apokope: «å kast, å kjøp, ei kjist, ei kåp». De viktigste særtrekkene i bymålet er tjukk l, palatalisering av n og l («mannj» og «ballj») og jamvektssystemet med apokope.

Trondheim bymål er altså et klart trøndersk mål med innslag fra bygdemåla rundt byen, særlig fosenmålet. Byens lange historie som Nidaros har satt spor i både navn og språk – leser du om navnestriden mellom Nidaros, Trondhjem og Trondheim, ser du at språket lenge har vært politisk også her.

Pronomen og spørgeord du trenger

Det første du hører, er ofte pronomenene. I trondheimsmål heter de æ – mæ, du – dæ, hannj, hu, vi – åss, dåkker, dæmm. På trykklett form brukes «a» og «n»: «Ka hete’a?»

Mange trondhjemmere bruker forresten «itj» og «ikke» om hverandre.

Vanlige trønderske ord og uttrykk

Her er ordene du møter oftest, med betydning og eksempel. Merk at enkelte ord er mest brukt i Trondheim («lænt»), mens andre hører hjemme nord i fylket («må itj fårrå nålles»). Opphav og betydning til flere av ordene er omstridt – bruk lista som pekepinn, ikke fasit.

Et par av ordene fortjener ekstra forklaring. «Karsk» er kaffe med sprit i – en trøndersk klassiker som hører hjemme sammen med resten av den trønderske matkulturen. Og «basse» er en egen lek fra Trondheim, der banen består av oppmalte ringer som hver spiller forsvarer mot en ball laget av sykkelslange.

Kraftuttrykk og advarsler

Trøndersk har en rik samling uttrykk som er vanskelige å oversette direkte:

• «Steike bokken!» – klassisk kraftuttrykk for stor forbauselse.
• «Ha dæ vekk ditt spøkels!» – hyppig i Trondheims-regionen; betyr at du må passe deg.
• «Må itj fårrå/færra nålles» – mest brukt nord i fylket; ta det med ro og ikke gjør noe uoverveid.
• «Sjøtte itj pæng» – den aktuelle personen har spanderbuksene på. Brukes i mindre grad i dag enn for 20–30 år siden.

Dativ og andre spor fra gammelt mål

Trøndermåla har tradisjonelt hatt dativ, altså egne former for objekt og bestemthet: «e møtt mannja», «ho e lik morånj sin», «hannj ga hæstom høy». Dativ manglet i Fosen-måla, ytre Namdals mål samt Trondheims- og Kristiansunds målet, og er i dag langt på vei borte hos unge.

I indre deler av Sør-Trøndelag finnes dessuten palatalisering i bestemt form flertall: «honnjannj» (hundene), «gutannj» (gutene). Og et stort ytre område sør for Trondheimsfjorden har tjukk l bare i typen «soL» – der heter det soL, men «bor».

Slik snakker du (nesten) trøndersk

Vil du prøve selv, hold deg til fire regler: si «æ» for jeg, «itj» for ikke, klipp enden av lange infinitiver («å kast»), og legg en j-lyd på n-en i «mann». Spørsmålene starter med ka, kor, kæm eller koss, og «herre» brukes om denne og dette.

Er du usikker på om et ord er trøndersk eller kommet nordfra, er det forresten ikke bare deg: Adresseavisen noterer at det strides om både opphav og betydning til flere av ordene. Ser du et ord du ikke finner her, er SNL-artiklene om trøndersk og Trondheim bymål de sikreste oppslagsverkene.

Vil du sette dialekten inn i en større sammenheng, er veien kort til historien om Trondheim og byens tidslinje fra 997 og frem til i dag – fra Olav Tryggvason og Olav den hellige og videre.