Rørosmartnan: vintermarkedet på Røros

Neste: 16.–20. februar 2027 · Sist: 17.–21. februar 2026

Datoene: slik regnes martnan ut

Regelen står i en kongelig resolusjon fra 1853: «Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste Tirsdag i Februar Maaned». Den første Rørosmartnanen ble altså avholdt i 1854, og martnanen har gått siden – i dag som Norges største vintermartna.

Opprinnelig varte markedet til påfølgende fredag, altså fire dager. I dag varer martnanen fem dager, til og med lørdag. Når utvidelsen skjedde, er usikkert, men dagens faste mønster er start den nest siste tirsdagen i februar og avslutning lørdag.

*Røros kommune kalte 2026-martnanen «den 170.» i en tittel, mens arrangøren og roros.no teller den som den 171. Trolig teller kommunen en avlyst eller avholdt martnan annerledes. Sjekk rorosmartnan.no for årets datoer før du planlegger.

Åpningsseremonien: hestene på Malmplassen kl. 12

Martnanen åpnes alltid på Malmplassen ved Rørosmuseet, tirsdag kl. 12. Rundt 80 hesteekvipasjer ankommer byen med hest og slede, anført av svenske forbønder og norske lasskjørere.

Innkjøringsrekkefølgen omfatter lasskjørerlag fra hele det historiske handelsområdet – blant andre Foreningen Forbonden Kløvsjø, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedemarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørarlag, kjørere fra Tydal, Dalarna Femund Forkörerförening og Trøndelag Lasskjørarlag.

Det første lasskjørelaget legger ut fra Falun i Sverige allerede tre uker før martnan og tilbakelegger mange mil med hest og slede på gammeldags vis. Historisk fulgte lasskjørerne vinterledene over fjell og islagte elver, sjøer og myrer – hundrevis av kjørere fraktet tusenvis av lass til og fra Røros hver vinter. Vil du se ankomsten, må du altså være på plass åpningsdagen.

Etter ankomsten innlosjeres hestene i ferdasgårder i sentrum. Der kan du oppleve hester i stallen, kaffe kokt på svartkjel over bålk og vertens spesialiteter. Gårdene regnes som selve bærebjelken og opphavet til Rørosmartnan – her samlet folk seg for handel, spell og sosialt samvær.

Hva skjer i løpet av de fem dagene

Dagene er fylt av handel, kveldene av kultur. Martnashandelen foregår både ute i sentrumsgatene og innendørs i Martnashallen Verket Røros. Åpningstidene varierer fra år til år – sjekk rorosmartnan.no for årets åpningstider. Rundt 100 tilreisende selgere står i gata, og til sammen er det ca. 200 utstillere i gata og hallen – den engelske versjonen av arrangørens side oppgir rundt 250. Utvalget spenner fra lokal mat, håndverk og mønsterstrikk til smykker, sportsutstyr og traktorer.

I gata kan du kjøpe krus dampende varm solbærtoddy, men vær forberedt på at det blir trangt i mengden. I Martnashallen står matvogner som selger gresk, amerikansk, thailandsk og lokal mat.

Konserter og dans

Under martnan arrangeres over 80 konserter, i tillegg til dans, spontant buskspell og historiefortelling i bakgårdene. Rørospolsen er bergstadens varemerke, og mange mener det bare er under martnan det spilles og danses ekte rørospols – danse- og musikkinteresserte kommer fra hele Skandinavia og til og med fra Amerika.

Under martnan 2026 var det middags- og kveldsdans på Sangerhuset fra tirsdag til torsdag, og lørdag ble dansen flyttet til Storstuggu med plass til 400 på gulvet. Bandet Vamp holdt en akustisk konsert i Røros kirke. Programmet endres fra år til år – sjekk rorosmartnan.no for årets konsertliste og billettsalg.

Tradisjoner du bør kjenne til

• Frelsesarmeens basar har vært en fast del av martnanen siden 1934, med bakedugnad der over 300 pjalter, 500 lemser og 200 horn lages, og nærmere 2500 gevinster samles inn til utlodning.
• Brekk-kjerringans tombola i Sangerhuset er svært populær – kaffe og vafler, og penger veksles inn i lodder i kjinnbytta.
• Barneprogram: Barn kan ta sledetur med reinsdyr og prøve håndverk som bokbinding og snekring i Kurantgården nederst på Malmplassen. Fredag og lørdag arrangeres eget ungdomstilbud i Martnashallen.

Med barn: Doktortjønna og Rørosmuseet

Rørosmuseet har et eget martnasprogram hver dag med aktiviteter, utstillinger, foredrag og konserter. Åpningstidene for Smelthytta og Kurantgården under martnan varierer – sjekk Rørosmuseets martnasside før du drar.

Doktortjønna er familiens stoppested: akebakke, skøytebane og aktiviteter for barn. Inngangsbilletter til utstillinger, foredrag og konserter der: voksen kr 150, student/honnør kr 130, barn gratis (per 2026) – kafeen har gratis inngang. Prisene kan endres, så sjekk Rørosmuseets martnasside før du drar.

Slik reiser du fra Trondheim

Røros er enkelt å nå med tog, buss, fly og bil, og mange tar martnanen som dagstur fra Trondheim. Rørosbanen går mellom Trondheim og Røros, og det går også buss – men både avgangstider og priser varierer under martnan, når tusenvis av andre har samme plan. Sjekk vy.no eller atb.no for avganger og billetter før du bestemmer deg.

Kjører du bil, bør du regne med trengsel i sentrum av Røros under martnan. Alle spisesteder, restauranter og kafeer i byen holder åpent under martnan.

Vil du bruke dagen på å se mer av byen selv, gir guiden vår om Røros verdensarvby oversikten over det du bør få med deg – kirken, Malmplassen og gruvebyens trehus. Martnanen passer også godt inn i oversikten over dagsturer fra Trondheim med tog, buss og bil.

Overnatting: bestill tidlig

Overnatting under Rørosmartnan bør bestilles raskt – «her blir det stinn brakke», som roros.no formulerer det. Med 70 000–80 000 besøkende i løpet av fem dager er det mange som vil ha de samme rommene.

Alternativet er dagstur, som er en velbrukt løsning: fem dager med handel og program betyr at du kan velge en hverdag med færre folk, eller lørdagen med dansekveld på Storstuggu som avslutning. Sjekk roros.no for anbefalte overnattingssteder og prisnivå.

Kort historikk: fra ulovlig handel til verdensarvmarked

1644

Røros Kobberverk etableres. Behovet for tilførsel av varer gjør Røros til et viktig handelssted for svenske og norske bygder.

1853

Kongelig resolusjon fastsetter et årlig marked på Røros fra 1854, startende den nest siste tirsdagen i februar.

1854

Første Rørosmartnan arrangeres.

1934

Frelsesarmeen starter sin martnas-basar, som fortsatt pågår.

1980

Røros bergstad oppføres på UNESCOs verdensarvliste.

2010

Verdensarvområdet utvides til å omfatte Circumferensen, inkludert vinterveien gjennom Tufsingdalen fra Sverige.

Martnanen er altså eldre enn verdensarvstatusen, men de to henger sammen: handelen over fjellet er nettopp det Circumferensen handler om. At martnanen fortsatt arrangeres etter samme datoregel som i 1854, gjør den til en av Norges mest stabile folkefester.