Spørsmålet dukker opp i forlengelsen av overskrifter om sabotasje, hybridangrep og økt beredskap: blir det krig i Norge i 2025? De åpne vurderingene fra PST, Forsvaret og NSM, som Regjeringen la fram 5. februar 2025, tegner et nyansert bilde: lav sannsynlighet for et direkte militært angrep, men reell risiko for sabotasje og hybride trusler. Her er oversikten over hva myndighetene faktisk sier, hva som fortsatt er uklart, og hva du selv kan gjøre for å være bedre forberedt.

Ikke ga glipp av disse

4 relaterte innlegg

Sannsynlighet for krig i Norge 2025: Lav, men ikke ubetydelig · Forsvarets beredskap: Økt beredskap og flere øvelser · NSMs vurdering: Sabotasje på norsk jord anses sannsynlig · Vernepliktige innkalt årlig: Rundt 8 000

Rask oversikt

1Bekreftede fakta
2Hva som er uklart
3Tidslinjesignal
  • 5. februar 2025: PST, NSM og Etterretningstjenesten la fram sine åpne vurderinger samme dag (Regjeringens presentasjon)
  • NSM publiserte Risiko 2025 og ba virksomheter handle umiddelbart (NSMs Risiko 2025)
  • Forsvaret publiserte Fokus 2025 med lav vurdering av angrepssannsynlighet (Forsvarets Fokus 2025)
4Hva som skjer videre
  • NSM krever forebyggende tiltak fra norske virksomheter nå – ikke senere (NSMs oppsummering av Risiko 2025)
  • Regjeringen oppfordrer befolkningen til å styrke egen beredskap (Regjeringens presentasjon)
  • Flere øvelser og styrket forsvarsevne er varslet i 2025 (Forsvarets Fokus 2025)

Én ting går igjen i vurderingene: trusselbildet har endret karakter. Det handler ikke lenger først og fremst om invasjon, men om mer usynlige angrepsformer – sabotasje, cyberoperasjoner og påvirkning.

Faktor Vurdering for 2025
NATO-medlemskap Norge er forpliktet til kollektivt forsvar og integrert i alliansens planverk (Forsvarets Fokus 2025)
Militært angrep mot Norge Lav sannsynlighet i 2025 (Forsvarets Fokus-publikasjon)
Sabotasje mot virksomheter Sannsynlig, ifølge NSM (NSMs Risiko 2025)
Terrortrussel Moderat nivå; ekstreme islamister og høyreekstremister utgjør hovedtrusselen (PSTs nasjonale trusselvurdering 2025)
Vold mot myndighetspersoner Lite sannsynlig, ifølge PST (PSTs nasjonale trusselvurdering 2025)
Stormaktsrivalisering Et mer aggressivt Russland og Kinas økende makt preger trusselbildet (Forsvarets Fokus-publikasjon)
Beredskapsnivå Økt beredskap og flere øvelser i 2025 (Forsvarets Fokus 2025)
Forebyggende tiltak NSM ber virksomheter iverksette reserveløsninger, oppdaterte beredskapsplaner og øvelse umiddelbart (NSMs oppsummering av Risiko 2025)

Hvor stor sjanse er det for at det blir krig i Norge?

De norske fagmiljøene er bemerkelsesverdig samstemte i vurderingene sine for 2025. Spørsmålet er ikke om trusselen finnes, men hvilken form den tar.

Hva sier forsvarsanalytikere?

  • Forsvaret vurderer at sannsynligheten for et militært angrep mot Norge fortsatt er lav (Forsvarets Fokus 2025)
  • Trusselbildet preges av stormaktsrivalisering, et mer aggressivt Russland og Kinas økende makt (Forsvarets Fokus-publikasjon)
  • Analytikerne peker på en tilbakevendt terrortrussel som en del av bildet (Forsvarets Fokus 2025)

«Lav sannsynlighet» er likevel ikke det samme som «ingen risiko». Vurderingen gjelder det kommende året, og den kan endre seg hvis den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa forverres.

Konsekvensen: Den militære trusselen mot Norge er vurdert som lav, men den er ikke fraværende – myndighetene bruker ressurser på å holde den lav.

PSTs trusselvurdering

  • PST vurderer terrortrusselen i Norge som moderat (PSTs nasjonale trusselvurdering 2025)
  • De mest alvorlige terrortruslene kommer fra ekstreme islamister og høyreekstremister (PSTs nasjonale trusselvurdering 2025)
  • PST vurderer det som mulig at høyreekstremister vil forsøke terrorhandlinger i Norge i løpet av 2025 (PSTs nasjonale trusselvurdering 2025)
  • Alvorlig vold mot myndighetspersoner vurderes som lite sannsynlig (PSTs nasjonale trusselvurdering 2025)

PST skiller mellom ulike typer trusler: terror, sabotasje og vold mot personer vurderes hver for seg, med ulik sannsynlighet.

Paradokset: trusselnivået er moderat, men PST løfter fram flere konkrete scenarioer som følges tett gjennom året.

Vil krigen komme til Norge?

Norges beliggenhet og ressurser er en del av svaret. Landet ligger i et område med økt stormaktsinteresse, og det er nettopp derfor trusselvurderingene følges så tett.

Norges geopolitiske posisjon

  • Norge deler grense med Russland i nord og forvalter store havområder i Arktis (Forsvarets Fokus 2025)
  • Olje og gass gjør Norge til en strategisk leverandør i Europa – og et mulig mål for sabotasje (NSMs Risiko 2025)
  • NSM peker på at energisektoren er blant områdene der sabotasjeforsøk vurderes som sannsynlige (NSMs oppsummering av Risiko 2025)

Den geopolitiske interessen for nordområdene har vokst, og Norge er en sentral aktør både gjennom energi og gjennom alliansetilhørighet.

Avveiningen: Norges strategiske betydning er en styrke, men også en sårbarhet – infrastruktur som er viktig for Europa, er et attraktivt mål for dem som vil ramme.

NATO og kollektivt forsvar

  • Norge er et av NATOs grunnleggerland og omfattet av alliansens kollektive forsvarsgaranti (Forsvarets Fokus 2025)
  • Alliert tilstedeværelse og øvelser i nordområdene styrker avskrekkingen (Forsvarets Fokus-publikasjon)
  • Medlemskapet innebærer også forventninger om norske bidrag til alliansens felles forsvar (Forsvarets Fokus 2025)

NATO-medlemskapet betyr at et væpnet angrep på Norge vil utløse en alliert respons. Det er hovedgrunnen til at et konvensjonelt angrep vurderes som lite sannsynlig.

Det betyr: Norge er ikke alene, men er en del av en større forsvarsstruktur – og det er nettopp det som gjør terskelen for angrep høy.

Kan Norge bli involvert i krigen?

Involvering trenger ikke bety at stridshandlinger skjer på norsk jord. I 2025 handler spørsmålet like mye om indirekte påvirkning og angrep på infrastruktur.

Indirekte involvering

  • Norge kan bli trukket inn gjennom NATO-operasjoner og allierte forpliktelser (Forsvarets Fokus 2025)
  • Økt alliert aktivitet i nordområdene gir flere øvelser og mer militær tilstedeværelse på norsk jord (Forsvarets Fokus-publikasjon)
  • Sabotasje og cyberangrep mot norsk infrastruktur er de mest sannsynlige formene for påvirkning (NSMs Risiko 2025)

Indirekte involvering er allerede en realitet gjennom Norges rolle i NATO og den økte aktiviteten i nord. Det er ingen tegn til at den avtar i 2025.

Haken

Den mest sannsynlige krisen er ikke et militært angrep, men et stillferdig angrep på infrastruktur: NSM vurderer sabotasjeforsøk som sannsynlige, mens Forsvaret vurderer et væpnet angrep som lite sannsynlig. Forbered deg på det mest sannsynlige, ikke det mest dramatiske.

Direkte angrep på norsk territorium

  • Forsvaret vurderer et væpnet angrep mot Norge som lite sannsynlig i 2025 (Forsvarets Fokus 2025)
  • PST og NSM peker på sabotasje, påvirkningsoperasjoner og cyberangrep som mer aktuelle scenarioer (PSTs nasjonale trusselvurdering 2025)
  • Terrortrusselen er moderat, og ekstreme islamister og høyreekstremister utgjør hovedaktørene (PSTs nasjonale trusselvurdering 2025)

Selv om sannsynligheten for et konvensjonelt angrep er lav, er ikke norsk territorium uberørt av spenningen. Beredskapen er økt, og Forsvaret har pekt på at situasjonen kan endre seg raskt.

Konsekvensen: Den mest realistiske veien til norsk involvering går gjennom hybridangrep og sabotasje, ikke gjennom konvensjonell krigføring.

Er vi trygge i Norge?

Trygghet er ikke et enten-eller. Myndighetenes vurdering er at Norge ikke står overfor en invasjon i 2025 – men at samfunnet må tåle mer enn før.

Beredskap og krisehåndtering

  • Beredskapen er økt, og flere øvelser er gjennomført og planlagt i 2025 (Forsvarets Fokus 2025)
  • NSM krever at virksomheter iverksetter forebyggende tiltak umiddelbart – ikke når krisen er et faktum (NSMs oppsummering av Risiko 2025)
  • Regjeringen har lagt til rette for at PST, NSM og Etterretningstjenesten presenterer sine åpne vurderinger samlet, slik at beslutningsgrunnlaget blir best mulig (Regjeringens presentasjon)

Krisehåndteringssystemet i Norge er bygd opp rundt at hver kommune, etat og virksomhet har et ansvar for å opprettholde kritiske funksjoner. NSM understreker at planer og reserveløsninger må øves.

Sivilbefolkningens rolle

  • Myndighetene oppfordrer alle til å ha et nødforråd med mat og vann og en plan for hjemmet (NSMs oppsummering av Risiko 2025)
  • I en krise forventes befolkningen å kunne klare seg selv i de første dagene (NSMs Risiko 2025)
  • Verneplikten og totalforsvaret utgjør rammen for hvordan samfunnet mobiliserer ved en større krise (Forsvarets Fokus 2025)

Vanlige borgeres rolle er todelt: å følge myndighetenes råd og å være selvhjulpne nok til at nødetatene kan prioritere de som virkelig trenger hjelp.

Hvorfor dette betyr noe: Trygghet i 2025 skapes i samspillet mellom offentlige tiltak og privat forberedelse. Den ene kan ikke erstatte den andre.

Å forberede seg: fordeler og ulemper

Å ta beredskap på alvor handler om å velge hvor mye tid og penger man vil bruke på noe som kanskje aldri skjer. Her er de viktigste argumentene.

Fordeler

  • Gir en følelse av kontroll og trygghet i en urolig tid
  • Reduserer belastningen på nødetater og kommuner ved en faktisk krise
  • Tiltakene er rimelige: et nødforråd, en plan og noen øvelser
  • Sterkere beredskap i befolkningen øker samfunnets samlede motstandskraft (NSMs Risiko 2025)

Ulemper

  • Kan skape unødig frykt hvis risikoen overtolkes
  • Krever tid, plass og noen kroner
  • Ingen plan dekker alle scenarioer – forberedelse reduserer sårbarhet, men eliminerer den ikke

Mønsteret: ulempene er håndterbare, men krever prioritering. Fordelene merkes først den dagen noe faktisk skjer.

Avveiningen

Beredskap handler om å redusere sårbarhet, ikke om å eliminere risiko. Et nødforråd koster mindre enn en middag ute og kan utgjøre forskjellen de første dagene av en krise.

Slik forbereder du deg

NSM er tydelige på at forebygging haster mer enn noen gang. Her er tiltakene myndighetenes egne rapporter trekker fram.

  1. Skaff et nødforråd. Ha mat, vann og nødvendige medisiner, slik at husstanden kan klare seg uten hjelp utenfra i noen dager.
  2. Sørg for reserveløsninger. Strøm, varme og kommunikasjon bør ha et backup-alternativ (NSMs Risiko 2025).
  3. Lag en beredskapsplan. Avklar møteplass, kontaktpersoner og hvor viktige dokumenter og medisiner oppbevares.
  4. Øv på planen. NSM understreker at en plan som ikke er øvd, er lite verdt når krisen først er et faktum (NSMs oppsummering av Risiko 2025).
  5. Følg offisielle kanaler. Ved en krise er det myndighetene – ikke sosiale medier – som har oversikt og gir veiledning.
  6. Kjenn dine plikter. Verneplikten kan aktualiseres ved mobilisering. Hvis du er usikker på status, sjekk informasjonen fra Forsvaret.

Konsekvensen: Uten øvelse er selv den beste planen bare et dokument.

Bunnlinjen

De fleste tiltakene handler om logistikk, ikke om frykt – vann, mat, varme og en plan. Det er fullt mulig å gjøre seg mer robust uten å la seg skremme.

Tidslinje: Vurderingene som preger 2025

Her er de viktigste hendelsene og vurderingene i 2024 og 2025.

  • : Flere forsvarsanalytikere advarte mot økt risiko for sabotasje og hybridangrep mot europeisk infrastruktur (Forsvarets Fokus-publikasjon)
  • : PST, NSM og Etterretningstjenesten la samtidig fram sine åpne trussel- og risikovurderinger for 2025 (Regjeringens presentasjon)
  • : NSM publiserte Risiko 2025 og vurderte sabotasjeforsøk i Norge som sannsynlige (NSMs Risiko 2025)
  • : Forsvaret publiserte Fokus 2025 og vurderte et væpnet angrep mot Norge som lite sannsynlig (Forsvarets Fokus 2025)
  • : Regjeringen og etatene oppfordrer både virksomheter og befolkningen til å styrke beredskapen (NSMs oppsummering av Risiko 2025)

Implikasjonen: Vurderingene oppdateres årlig, men de kan endres raskt hvis den sikkerhetspolitiske situasjonen forverres. Det er derfor beredskapen opprettholdes, også når sannsynligheten er lav.

Bekreftet og uklart: Hva vet vi egentlig?

De offisielle vurderingene gir et godt bilde av hva myndighetene vet – og hva de ikke vet.

Bekreftede fakta

  • Norge er medlem av NATO og omfattet av kollektivt forsvar (Forsvarets Fokus 2025)
  • PST vurderer terrortrusselen som moderat (PSTs nasjonale trusselvurdering 2025)
  • NSM vurderer sabotasjeforsøk som sannsynlige (NSMs Risiko 2025)

Hva som er uklart

  • Tidspunkt og sted for mulige sabotasjeaksjoner er ikke offentlig kjent
  • Hvordan en bredere europeisk konflikt vil påvirke Norge er usikkert
  • Om trusselnivået endrer seg gjennom året
  • Nøyaktige hendelser er uforutsigbare

Konsekvensen: Skillet mellom bekreftet og uklart er godt nytt – det viser at myndighetene har oversikt over egne kunnskapshull, og at vurderingene oppdateres kontinuerlig.

Ekspertene: Beredskap, ikke frykt

De mest siterte norske stemmene i beredskapsdebatten er uvanlig samstemte: diskuter risikoen åpent, forbered deg – men ikke la deg lamme av frykt.

«Det er uforsvarlig å lede folk til å tro at vi ikke trenger å forberede oss på krig.»

Robert Mood, generalløytnant (pensjonert), i norsk beredskapsdebatt

«Olje og gass kan bli svært viktig for vår sikkerhet, men også et mål for angrep.»

Sikkerhetspolitisk ekspert, gjengitt i TV 2s dekning av norsk beredskap

«Norske virksomheter må umiddelbart iverksette forebyggende tiltak.»

NSMs risikorapport Risiko 2025

«Sannsynligheten for et militært angrep mot Norge vurderes fortsatt som lav.»

Forsvarets Fokus 2025

Bunnlinjen: Ekspertene er samstemte om at forberedelse er en plikt, ikke et tegn på frykt – og at de fleste tiltakene er enkle å gjennomføre.

Oppsummering

Ingen offisielle vurderinger tilsier at Norge blir utsatt for et direkte militært angrep i 2025. Det bildet PST, NSM og Forsvaret tegner, er likevel klart: trusselen har endret form, og sabotasje, cyberangrep og påvirkningsoperasjoner er mer sannsynlige enn konvensjonell krig.

Kort sagt: Trusselen mot Norge i 2025 er ikke invasjon, men sabotasje og hybride angrep. For deg som privatperson: skaff et nødforråd og en plan. For deg som leder i en virksomhet: følg NSMs råd om reserveløsninger, beredskapsplaner og øvelse.

For deg som bor i Norge, er valget klart: bruk noen timer og noen hundrelapper på et nødforråd, en plan og en prat med familien – eller stå uforberedt den dagen strømmen, vannet eller mobilnettet ikke virker.

Relatert lesning

Flere kilder

regjeringen.no, pst.no, regjeringen.no, ren.no, kudos.dfo.no, statsforvalteren.no

Ofte stilte spørsmål

Hva bør jeg gjøre for å forberede meg på en krise?

Ha et nødforråd med mat, vann og medisiner, og lag en plan for hvordan husstanden skal kontaktes og møtes. NSM anbefaler også reserveløsninger for strøm, varme og kommunikasjon, og at planene øves (NSMs Risiko 2025).

Har Norge et system for sivil beredskap?

Ja. Norge har et omfattende system for sivil beredskap der kommuner, fylker og statlige etater har definerte roller. Gjennom totalforsvaret samordnes sivile og militære ressurser ved krise og krig.

Hvordan påvirker Nato-medlemskapet norsk sikkerhet?

Norge er omfattet av NATOs kollektive forsvarsgaranti: et angrep på Norge anses som et angrep på hele alliansen. Forsvaret understreker samtidig at medlemskapet forutsetter norske bidrag og egen beredskap (Forsvarets Fokus 2025).

Hva er totalforsvaret?

Totalforsvaret er samarbeidet mellom sivile og militære myndigheter for å sikre at samfunnet fungerer under krise og krig. Det omfatter alt fra helsevesen og politi til strømforsyning, kommunikasjon og transport.

Hvor kan jeg finne offisiell informasjon i en krise?

Følg offisielle kanaler. I en akutt krise vil myndighetene bruke etablerte medier og egne nettsider for å nå befolkningen raskt med viktige beskjeder.

Vil det være krig i Norge i 2026?

Ingen offisielle vurderinger tilsier per i dag krig i Norge i 2026. Forsvaret understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen kan endre seg, og at beredskapen derfor opprettholdes på et høyt nivå (Forsvarets Fokus 2025).

Hvem må i krig hvis det blir krig i Norge?

Alle norske borgere i vernepliktig alder kan i prinsippet kalles inn ved mobilisering. Forsvaret prioriterer personell med spesielle ferdigheter, og i første omgang vil vernepliktige med relevant kompetanse bli innkalt.